Pupil assessment and adapted education: What can pupil assessment mean for adapted education? What does school–home co-operation mean for adapted education?

摘要

Norsk: Denne rapporten omhandler tilpasset opplæring med fokus på elevvurdering og samarbeid hjem–skole. Vi har stilt følgende 3 forskningsspørsmål:1. Hvordan forstås og praktiseres elevvurdering sett i relasjon til tilpasset opplæring?2. Hvilken sammenheng kan det være mellom skolens samarbeid med elevenes foresatte og tilpasset opplæring?3. Hvordan kan skolen utvikle gode vurderingskulturer?Vi har gjennomført to delprosjekter og involvert 4 skoler i undersøkelsen som hovedsakelig er kvalitativ. Feltarbeidet har omfattet en rekke ulike metoder som observasjon, intervju, lærerlogg og dokumentstudier. Den ene skolen, «Lund skole», er fulgt spesielt i en form for forskende partnerskap hvor ett av målene var å utvikle vurderingskulturen. Resultatene viser at de feste lærerne har et bevisst forhold til elevvurderingens sentrale betydning for tilpassing av opplæringen. Vi registrerte samtidig at det er stor spredning i forståelsen av begrepet elevvurdering. Elevenes egen medvirkning i vurderingen ble spesielt høyt verdsatt av lærerne i intervjuene, men i observasjonene var elevenes medvirkning i egenvurderingen ofte ikke så framtredende. Et slående inntrykk var også den store variasjonen vi observerte i vurderingshandlinger (et sentralt uttrykk i rapporten), men på alle skolene ble elevsamtalen sett som sentral. De intensjonene som ble presentert i skolens dokumenter, når det gjelder for eksempel hyppighet av elevsamtalen, ble ikke alltid overholdt. I de aller feste observerte samtalene virket det imidlertid som om situasjonen ble opplevd som god for elevene, og at de følte seg sett og ivaretatt. Når det gjelder skole–hjem-samarbeid, viste undersøkelsen at vurderinger av elevenes prestasjoner ofte ble brukt av lærerne som informasjon og tilbakemelding til de foresatte. Hvis vi ser våre funn i lys av begrepene verdi- og interessefellesskap/-konfikt, kan det synes som om mangel på gjensidig informasjon, kunnskap og tillit kan føre til konfikter snarere enn fellesskap. Lærerne ga uttrykk for noe usikkerhet i samarbeidet med foresatte fra språklige minoriteter, og de foresatte sa klart at de ønsket mer kunnskap om eget barn i skolen og hvilken vurderings- og undervisningspraksis skolen benyttet. Mangel på denne kunnskapen om skolen kan trolig være en årsak til at lærerne kan oppfatte dem som lite interesserte. På bakgrunn av dette kan det synes som om skolen i større grad bør arbeide med å gjøre undervisningens mål, innhold og vurderingspraksis mer eksplisitt for de foresatte, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn.I arbeidet med å utvikle vurderingskulturen ved ’Lund skole’ framkom det tidlig i prosessen at synet på vurderingskulturen var sprikende i personalet. For å forankre arbeidet videre så vi det som avgjørende å etablere et forpliktende samarbeid med både ledelsen og de ansatte. Milepelplaner og tiltak ble derfor avklart i samarbeidsmøter mellom de involverte og høgskolen. Underveis ønsket lærerne selv påfyll av mer kompetanse når det gjelder gjennomføring av elevsamtalen samt hvordan de kunne styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foresatte spesielt. Elevsamtalen ble viet spesiell fokus på en planleggingsdag, og både elevsamtalen og samarbeid med minoritetsspråklige ble defnert som skolens satsningsområder videre. Vi hadde før dette arbeidet som utgangspunkt at vurderingen kom først og tilpassingen etterpå. Dette er selvfølgelig fremdeles tilfelle i et «vurdering for læring»-perspektiv. I tillegg er utrykket «vurdering som læring» på sin plass når eleven aktivt medvirker i vurderingsprosessen. Alle aktørenes stemmer fremheves gjennom dialogen i vurderingshandlingen; vurderingen blir en form for tilpassing av opplæringen i seg selv. Vi er derfor så frimodige at vi introduserer et nytt begrep: Vurdering SOM tilpasset opplæring.Denne undersøkelsen er en del av et større prosjekt som heter tilpasset opplæring og pedagogisk praksis. Hensikten med paraplyprosjektet har vært å utvikle forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom pedagogisk innsats og elevenes faglige og sosiale utvikling (se Nordahl & Dobson, 2009).