Sosial kompetanse i et flerkulturelt perspektiv. En sammenlikningsstudie av minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elevers sosiale kompetanse i norsk ungdomsskole

摘要

Et stadig tilbakevendende område innenfor temaet minoritetselever i norsk skole, er hvordanminoritetselever mestrer skolens faglige innhold. Det har blitt gjort en del undersøkelser pådette området som finner et gap i skoleprestasjoner mellom minoritetselever ogmajoritetselever. Gjennom kunnskapsløftet kan man lese at: ”Opplæringen må ikke barerettes mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper man ønsker å utvikle”. Desosiale egenskapene blant minoritetsspråklige elever har imidlertid ikke blitt viet like storoppmerksomhet. Denne masteroppgaven skal derfor prøve å gi svar på følgendeproblemstilling:I hvilken grad er det forskjeller mellom minoritetselevers og majoritetselevers sosialekompetanse i den norske ungdomsskolen, og hvordan kan disse eventuelle forskjelleneforstås?Oppgaven skrives i lys av et sosiokulturelt perspektiv, der elevenes erfaringsbakgrunn stårsentralt. Av den grunn vil elevenes sosiokulturelle bakgrunn vektlegges for å vise hvordanden kan påvirke minoritetselevers sosialiseringsprosess og følgelig utviklingen av elevenessosiale kompetanse. Siden denne oppgaven omhandler ungdomsskoleelevenes sosialekompetanse, viser jeg til noen kjennetegn ved ungdommers sosialiseringsprosess gjennomFrønes jevnalderteori. Sosial kompetanse er et begrep som kan defineres på ulike måter. Idenne oppgaven vil sosial kompetanse forstås gjennom kontekstuell teori. Det vil si at ulikemiljøer forventer ulike former for sosial kompetanse i varierende grad. Den sosialesystemteorien vil også vektlegges i denne oppgaven for å være med å forklare hvordanomgivelsene kan være med å påvirke den individuelle utviklingen av sosiale ferdigheter. Oppgaven er en kvantitativ studie av sosial kompetanse i et flerkulturelt perspektiv. Jegbaserer mitt empiriske materiale på Thomas Nordahls kartleggingsundersøkelse fra LPmodellen,som omfatter 21 ungdomsskoler i Norge. I denne undersøkelsen er detkontaktlærerne som vurderer elevenes sosiale kompetanse gjennom 30 spørsmål. Disse 6spørsmålene er operasjonalisert i 5 kompetansedimensjoner: innordning etter skolens normerog regler, selvhevdelse, selvkontroll, empati/rettferdighet og innordning. I tillegg til densosiale kompetansen, trekker jeg også ut informasjon fra undersøkelsen om hvordan elevenevurderer egen trivsel i skolen, samt elev-elev-relasjoner og lærer-elev-relasjoner.Det statistiske materialet gir meg mulighet til å foreta en del kvantitative analyser gjennom etprogram, kalt SPSS. De svarene jeg ikke finner her for å besvare problemstillingen min, viljeg lete etter gjennom andre kilder, som teori og andre undersøkelser. Vurderinger i oppgavenbygger både på primær og sekundærkilder.Elevenes sosiale kompetanse i min undersøkelse er vurdert av kontaktlærerne. Det viser seg atde mener at minoritetselevers og majoritetselevers sosiale kompetanse er forskjellig. Det mestinteressante funnet er at lærerne i liten grad vektlegger elevenes jevnaldrerelasjoner.Hvordan vi kan forstå dette funnet, beror mye på det jeg har funnet i andre undersøkelser,nemlig at lærerne generelt vurderer elevenes sosiale kompetanse ut i fra et skolekontekstueltperspektiv. De relaterer sosial kompetanse til skoleflinkhet, tilpasningsorientering ogselvkontroll. I og med at minoritetsspråklige elever vil ha med seg et sett av verdier ogforventninger som er annerledes enn det den norske skolen, som system kan tilby, kan detvære vanskelig for elevene å etablere den skoletekstuelle sosiale kompetansen. Dette kan væregrunnen til at de skårer dårligere i den lærervurderte sosial kompetansen.Om elevene selv skulle vurdere sin sosiale kompetanse, er det ikke sikkert at vi hadde funnetnoen signifikante forskjeller mellom språkgruppene. Tidligere undersøkelser, som ikke harsammenliknet disse elevgruppene, men som har vurdert elever generelt, har funnet at elevenevurderer sin sosiale kompetanse opp mot medmenneskelige relasjoner. Dette er et annetvurderingsgrunnlag enn det vi fant hos lærerne. Dette vil bety at forskjeller mellomminoritetselevers og majoritetselevers sosiale kompetanse kan forstås som en følge avkontekstuell teori. Med det menes at sosial kompetanse vil vurderes forskjellig ut i frasituasjon og kontekst.7Jeg har ikke lykkes i å finne andre norske undersøkelser som omhandler minoritetseleverssosiale kompetanse. Derfor håper jeg at denne oppgaven kan være et forskningsbidraginnenfor dette feltet!