Skadet for livet – myndig i eget hus?En analyse av folks erfaringer i rehabiliteringsprosesser, ogsamspill mellom mottakere og utøvere i rehabilitering

摘要

Avhandlingens tema er menneskers erfaringer i rehabiliteringsprosesser. Den handler om mennesker som strever med å gjenvinne et liv på nye premisser etter at de har blitt alvorlig skadet. Deltakerne er en kvinne og fem menn i utkant-Norge i alderen 20 til 40 år. Skadene har ført til ulike grader av lammelser og tap av sensitivitet nedenfor skadestedet. Datainnsamlingen er foretatt gjennom intervjuer og nærobservasjoner. Samtalene er sentrert om deltakernes daglige erfaringer med kropp, relasjoner, rom og tid. Sentrale profesjonelle aktører i den enkeltes rehabiliteringsprosjekt ble intervjuet om deres erfaringer med de aktuelle rehabiliteringsprosesser. Datainnsamlingen foregikk gjennom fire faser i en periode på to år. Analysen av informantenes erfaringer er foretatt i et fenomenologisk livsverdenperspektiv. Som teori anvendes Maurice Merleau-Pontys og Medard Boss’ perspektiv på den levde kroppen som et utgangspunkt for menneskers livserfaringer. Rehabilitering presenteres som relasjonell, og samhandlingen mellom tjenestenes utøvere og mottakere står fram som et kjernepunkt irehabiliteringsprosesser. Samarbeidet mellom de profesjonelle aktørene blir også diskutert. Selv om rehabilitering er et prioritert område i Norge, har fagutøvere p.g.a. kommunenes økonomiske situasjon, begrensede muligheter til å tilegne seg kunnskap gjennom spesifikke kurs på området. Avhandlingen får fram lite eller intet samarbeids mellom de profesjonelle aktørene. Likeledes kommer det fram at de profesjonelles kommunikasjons- og samspillkompetanse er av avgjørende betydning for å kunne bistå tjenestemottakeren i hans eller hennes strev med å gjenoppbygge livet. Individuell plan blir framhevet som en viktig ressurs for samarbeid, og et verktøy for kommunikasjon og organisering.