Daglig opplever jeg som lærer at elever avsier ”dom” allerede ved sitt første møte med lærebøker. Kombinert med økende estetisering i samfunnet og lærebøker som i stor grad er multimodale og stiller store krav til leseforståelse, har dette vært bakgrunnen for valg av mitt oppgavetema: estetiske førstemøter mellom elever og læreboktekst. Overordnet problemstilling for prosjektet har vært: Hva karakteriserer estetiske førstemøter mellom læreboktekst og elevlesere? For å finne svar på dette, har jeg hatt tre delspørsmål: 1) Hvordan inviterer lærebokteksten til interaksjon med elevleseren? 2) Hva legger elevleseren merke til i sitt første møte med lærebokteksten? og 3) Hvordan påvirker kontekstuelle faktorer det estetiske førstemøtet mellom elev og læreboktekst? Prosjektet har vært avgrenset til å gjelde åttende klassetrinn og ett kapittel i Fra saga til CD 9b. Norsk for ungdomstrinnet.Gjennomgang av tidligere forskning på estetikk-, lærebok- og lesefeltet viste ingen entydige konklusjoner. Noen tendenser var likevel tydelige: Estetikkforskning er et nytt felt som er i ferd med å ta form. Så langt har denne forskningen vært lite opptatt av lærebøker. Lærebokforskning har vist at lærebøker i dag er sterkt multimodale, visuelle elementer får stadig større plass og det er utstrakt bruk av paratekster. Leseforskning ser ut til å være på vei inn i en ny æra der det blir vektlagt at elever leser ”med hele seg”, og motivasjon og engasjement ser ut til å være spesielt sentrale faktorer.Jeg har brukt analyseredskaper fra ulike teorier for å undersøke estetiske førstemøter: resepsjonsteorier, multimodalitetsteori og kontekstteorier. Felles grunnlag for teoriene er et dialogisk syn på kommunikasjon. Et estetisk førstemøte mellom lærebok og elever innbefatter tre sentrale elementer: tekst, leser og kontekst. På bakgrunn av det valgte jeg også tre ulike metodiske tilnærminger i arbeidet: observasjon av én brukskontekst for læreboken, analyse av ett utvalgt tekstoppslag og kvalitative forskningsintervjuer med åttendeklassinger.Analyse av kontekstuelle faktorer som samvirker med førstemøtet mellom tekst og leser, viste at ungdomsskolen er utsatt for forventinger og press fra flere hold. Ungdom lever et liv gjennomsyret av medier. Samtidig presterer de relativt dårlig på store leseundersøkelser. Dette har ført til krav om større fagfokus i skolen og forventning om bedre resultater. Disse kravene har funnet vei inn i læreplanen og i praktisk undervisning. I norsktimene jeg observerte, var det stor oppmerksomhet om mål for arbeidet, vurdering med karakter og faglige prestasjoner. Dette utgjør viktige deler av den kontekstuelle rammen omkring elevers møte med læreboktekst.Jeg har analysert startoppslaget i et lærebokkapittel for å kartlegge inviterende strukturer og elementer. Tekstanalysen viser at oppslaget består av store meningsklynger som tematisk var relativt sprikende. Oppslaget inviterer ungdomsskoleleseren til samspill på flere måter: Ungdom og deres mediehverdag er et naturlig midtpunkt i oppslaget, bruk av nærbilder og blikk trekker leseren inn i nær relasjon til teksten og mange framtredende trekk er oppmerksomhetssignaler. Fargebruken bidrar til at oppslaget kan kalles en hybridmodalitet som henvender seg til brede lesergrupper gjennom både naturalistisk gjengivelse og sanselig kodingsorientering. Forsvaket kontekstualisering og bruk av kjent repertoar, bidrar også til å invitere leseren til interaksjon med lærebokteksten. Samspillet mellom modalitetene i startoppslaget har ”tomme plasser”. Disse kan gi ungdomsskoleelevene mulighet til å være aktive og kreative medskapere av teksten, men er samtidig utfordrende for leserne.Gjennom intervjuer med tjue åttendeklassinger har jeg fått del i hva disse elevene legger merke til i sitt første møte med lærebokkapitlet. I deres respons fant jeg fire tendenser: 1)Elevene er oppmerksomme på illustrasjoner. Illustrasjonene har fire funksjoner som er viktige i førstemøtet med lærebokkapitlet: de gjør teksten lett å lese, gir opplevelser, kan fungere som tekståpner og gi mulighet for læring. 2) Farger ble også kommentert av mange av mine informanter. Fargene har ulike funksjoner: tiltrekke oppmerksomhet, skape opplevelser og være et tekstsignal. 3) Elevene jeg intervjuet la også merke til tematikken i lærebokkapitlet. De var særlig opptatt av det som handlet om medier og deres egne fritidsinteresser. Skole- og utdanningstematikk ble i liten grad kommentert. 4) Den fjerde hovedtendensen i mine funn fra elevintervjuene, er at elevene i stor grad var opptatt av paratekster. Oppgaver ble kommentert negativt. Andre paratekster ble lagt godt merke til og elevene understreket hvor viktige disse tekstelementene var for dem i eget læringsarbeid.Et estetisk førstemøte mellom lærebok og elever er et samspill mellom tekst, leser og kontekstuelle faktorer. Mine analyser viser at mange dimensjoner preger dette samspillet. Nærhet og utfordring er viktige stikkord. Samtidig kan læreboken ses som et grensesnitt mellom kunnskap og elever. Læreboken kan være en kilde til sterk sansestimulering og opplevelser. Samtidig skal boken være funksjonell og formålstjenelig i elevenes læring. Læreboken kan også forstås som et element i elevenes refleksive prosjekt. Hvordan de forholder seg til en lærebok kan ha sammenheng med hva og hvem de ønsker å framstå som. I sum karakteriserer alle disse faktorene et estetisk førstemøte mellom lærebok og elever.
展开▼
