Utviklingshemming, aldring og defekter i forsterkningskontingensen, artikkel 1. Evaluering av to indirekte preferansekartleggingsverktøy for bruk i omsorgsarbeid hos eldre personer med omfattende utviklingshemning, artikkel 2

摘要

Antall personer med omfattende utviklingshemning som blir eldre øker og omsorgstilbudet bør tilpasses i takt med aldring. Nyere forskning tyder på at biologisk aldring kan føre til defekter i forsterkningskontingensen. Artikkel 1 redegjører for defekter i forsterkningskonsekvensen gjennom aldring. Etter en gjennomgang av ulike preferansekartleggingsverktøyer presenteres eksempler på anvendelse på omsorgsboliger for eldre personer med omfattende utviklingshemning. Artikkel 2 evaluerer to indirekte preferansekartleggingsverktøyer til bruk i forhold til eldre personer med utviklingshemning: ”Identifisering av forsterkere” (IAF) og ”Forsterkerkartlegging for personer med alvorlige funksjonshemninger” (Reinforcer Assessments for Individuals with Severe Disiabilities - RAISD”). Stimuli identifisert ved hjelp av IAF og RAISD ble testet ved hjelp av fri-operant formatet. Resultatene viste at både IAF og RAISD har lavt predikasjonsnøyaktighet i forhold til høyprefererte stimuli. Fri-operant formatet viste seg som en egnet preferansetest til bruk på omsorgsboliger