Våre elever, et felles ansvar - Hva kjennetegner læringsmiljøet ved en skole med en stor andel minoritetsspråklige elever, og som oppnår gode skolefaglige resultater?

摘要

Denne studien har som hovedproblemstilling "Hva kjennetegner læringsmiljøet ved en skole med en stor andel minoritetsspråklige elever og som oppnår gode skolefaglige resultater?" For å få svar på hovedproblemstillingen formulerte jeg også to delproblemstillinger, "hvordan organiseres undervisningen i en klasse med en stor andel minoritetsspråklige elever, og hvordan tilrettelegges språkopplæringen i klasserommet?" Studien har en kvalitativ tilnærming og empirien er hentet fra en privatskole i en norsk storby. Skolen har en mangfoldig elevmasse med ca.40 forskjellige nasjonaliteter, og ca. 70 % minoritetsspråklige elever. Utvalget består av tre lærere og en rektor. Som metode benyttet jeg meg av semi-strukturert intervju og noen timers observasjon i klasserommet. Studien bygger på et sosiokulturelt læringssyn hvor grunnlaget for læring skjer i et sosialt felleskap. Det teoretiske rammeverket er blant annet valgt med utgangspunkt i tidligere forskning, med hovedvekt på NOVA rapporten fra 2007 utarbeidet av Anders Bakken ”Virkninger av tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever”. Områder som organisering, læringsmiljø, klasseledelse, undervisningsmetoder, samt noen nasjonale føringer er sentrale områder i det teoretiske rammeverket. Det empiriske datamaterialet er analysert og tolket gjennom en abduktiv tilnærming, der både informantenes uttalelser og oppgavens teoretiske utgangspunkt vekselvis ble sett i lys av hverandre. Jeg hadde en induktiv tilnærming til feltet, men det var mine antagelser, tidligere forskning og teorien jeg leste som ble benyttet for å forstå og tolke empirien. Studien forsøker å finne mening, sammenheng og mønster fra det empiriske materialet som passer sammen med mønster fra tidligere forskning og teoretiske antagelser. Gjennom det empiriske materialet får vi kjennskap til hva informantene opplevde som kvaliteter ved skolen og hva som ble vektlagt i opplæringen. De fleste minoritetsspråklige var andregenerasjons innvandrere eller flyktninger. På bakgrunn av elevenes norskkunnskaper hadde skolen valgt en opplæringsmodell med særskilt norskopplæring som en del av det ordinære opplæringstilbudet. Skolens ledelse så verdien og nytten i å prioritert tidlig innsats gjennom blant annet høy og stabil lærertetthet. En del av opplæringen ble organisert i større og mindre grupper hvor elevene fikk formidlet og bearbeidet fagstoffet på ulike måter. Lærerne var opptatt av at språkinnlæring og fagopplæring gikk hånd i hånd. Skolen hadde implementert undervisningsmetoder hvor elevenes forforståelse, bearbeiding av fagstoff, læring av ulike lesestrategier, samt vurdering var høyt prioritert. Ut ifra min tolkning var både lærerinformantene og rektor genuint opptatt av å se enkeltelevenes forutsetninger, ressurser og læringspotensialet. Sentralt i klasseromskonteksten var lærerne opptatt av å skape et forutsigbart og trygt læringsmiljø. Atmosfæren var preget av toleranse og inkludering og mangfoldet i elevmassen var etter min oppfatning unik. Forventninger til faglig innsats og sosial atferd ble tydelig formidlet. De ansatte jobbet mot felles mål, og menneskesynet, holdningene og verdiene som skolen vektla, fikk jeg følelsen av satt i veggene. Ved å sette fokus på faktorer i opplæringstilbudet som kan virke positivt inn på elevenes læringsutbytte, håper jeg at funnene kan bidra til refleksjon og bevisstgjøring hos andre lignende kontekst.