Asset-Backed Securities : en teoretisk og empirisk fremstilling av markedet for ABS

摘要

Jeg har i denne oppgaven tatt for meg markedet for Asset-Backed Securities (ABS). Målet forutredningen var tode å gi en oversiktlig fremstilling av hvordan markedet fungerer, samtutføre en empirisk analyse av europeiske ABS sikret i billån i perioden 01.01.2005 til og med31.12.2011, for å kunne gi en forklaring på hvilke faktorer som har mest å si for prisingen avABS på utstedelsestidspunktet.Så vidt jeg vet, har denne type analyse som jeg utfører i del 2 av oppgaven kun blitt utført engang tidligere, den gang av to nederlandske doktorgradsstudenter. Vink og Thibeault (2008)undersøkte sammenhengen mellom type eiendeler som ABS ble sikret i, og størrelsen påspreaden på utstedelsestidspunktet. De undersøkte også hvordan andre forklaringsfaktorerpåvirker spreaden. Denne studien tok for seg ikke-amerikanske ABS i perioden 1999-2005.Vink og Thibeault konkluderer med at kredittrating er den forklaringsfaktoren som har mest å sifor størrelsen på spreaden. De finner også at ABS som er sikret i eiendeler som er vanskelige åerstatte dersom sponsoren går konkurs, har høyere spread enn ABS som er sikret i eiendelersom lett kan erstattes. Videre finner de at loan-to-value, sponsortype, kredittforbedring og typeeiendeler er signifikante forklaringsvariabler. Det er likevel litt vanskelig å sammenlignefunnene deres med mine, da Vink og Thibeault måtte utelukke ABS sikret i billån fraregresjonen for å unngå multikollinearitet.I analysen min finner jeg 5 signifikante sammenhenger. Det første funnet går ut på at utstedelsersom fant sted i den første perioden, før finanskrisen, har lavere spread enn ABS`ene utstedt i deto øvrige periodene. Videre fant jeg at jo høyere utstedelsens transaksjonsstørrelse er, jo lavereblir spreaden. Jeg fant også at spreaden reduseres med antallet av finansielle institusjoner somer med i syndikeringen. Det fjerde funnet var uventet, og går på kredittratingens betydning forspreaden. Teori, blant annet støttet av Ammer og Clinton (2004) tilsier at en høyere rating skalresultere i en lavere spread. Regresjonsligningen min viser imidlertid ingen klar sammenhengpå dette punktet. Det siste signifikante resultatet i analysen sier at hvilken type sponsor som varden forrige eieren av eiendelene, ikke har innvirkning på størrelsen av spreaden. Koeffisientenetil alle sponsortypene var negative, men svært høye, så det gjør det vanskelig å stole på detteresultatet.