Hvilke effekter følger av å være mistilpasset i arbeidsmarkedet for høyt utdannede? : en analyse av det norske arbeidsmarkedet basert på REFLEX-data

摘要

Denne utredningen benytter data fra det europeiske prosjektet «Research into Employmentand professional Flexibility» (REFLEX) for å analysere hvilke effekter som følger av å væremistilpasset i arbeidsmarkedet for høyt utdannede i Norge. Oppgaven tar for seg konsekvenserav henholdsvis over-/underutdanning, horisontal mistilpasning og over-/underkvalifisering, ogundersøker hvordan disse ulike formene for mistilpasning påvirker individers lønn,jobbtilfredshet og tilbøyelighet til å søke etter ny jobb.Resultatene fra analysen gir grunnlag for å hevde at personer som opplever en tilpasningmellom utdanning og arbeid som ikke er optimal både kan erfare endringer i den økonomiskeavkastningen av utdanning, økt eller redusert jobbtilfredshet, samt forandringer i motivasjonentil å skifte jobb. De forskjellige formene for mistilpasning ser ut til å påvirke de tre målene iulik grad, og det avdekkes dessuten visse forskjeller mellom menn og kvinner, samt mellomoffentlig og privat sektor. I samsvar med internasjonal litteratur på området presenteres detnegative effekter på lønn av å være overutdannet, og positive følger av å være underutdannet.For øvrig skiller resultatene seg fra studier som er gjennomført i andre land ved atunderutdanning ser ut til å påvirke lønn i større grad enn hva som er tilfelle for overutdanning.For jobbtilfredshet konkluderes det, i samsvar med hva tidligere studier har funnet, med atoverkvalifisering har sterke negative effekter for begge kjønn og sektorer. De atferdsmessigekonsekvensene av å være mistilpasset ser, på sin side, ut til å være sterkere for kvinner enn formenn. Spesielt påvirkes motivasjonen til å søke etter alternative arbeidsgivere av å værehorisontalt mistilpasset og/eller overkvalifisert. På bakgrunn av analysens resultaterkonkluderes det med at å finne en mer gunstig tilpasning når det gjelder overgangen mellomutdanning og arbeid, samt en forbedring i utnyttelsen av kompetansen som finnes i det norskearbeidsmarkedet, kan være fordelaktig både på individ- og samfunnsnivå.