Tidlig innsats – et satsingsområde de siste årene : Hvordan vises denne strategien innenfor barnehagesektoren når det kommer til barns språkutvikling?

摘要

Utgangspunktet for denne kvalitative studien er fokuset som har vært på tidlig innsats de siste årene. Dette fokuset kommer til uttrykk gjennom flere Stortingsmeldinger (Kunnskapsdepartementet, 2006-2007, 2008-2009, 2010-2011). Det er særlig i St.meld. nr. 16 (2006-2007) satsingen kommer tydelig frem. Her kommer det frem at tidlig innsats innenfor utdanningssektoren skal bidra til å utjevne forskjeller og unngå at læringsforskjeller følger sosiale mønstre. Både internasjonal og nasjonal forskning viser at tidlig inngripen og igangsetting av relevante hjelpetiltak har effekt for barns senere utvikling (Medhuis mfl.2008, Peisner- Feinberg m.fl. 2001, Love m.fl.2005, Jensen & Holm, 2010, Hagtvet m.fl.2011, Jensen, 2008).Et annet område innenfor barnehagesektoren som stadig er i fokus er språk og språkutvikling. Forskning viser at barns språklige utvikling i førskolealder har signifikant betydning for senere lese- og skriveferdigheter (Hagtvet m.fl. 2011). Det viser seg også at det er de barna som har utfordringer med språkutviklingen i barnehagen som senere sliter med språklige ferdigheter (Melby-Lervåg, 2011). En språklig forsinkelse ved toårsalderen er en risikofaktor for å utvikle en språkvanske ved senere alder (Hagtvet, 2002).Med dette som utgangspunkt omhandler denne studien tidlig innsats og språkutvikling i barnehagen. Ved hjelp av kvalitativ metode belyses det hvordan to barnehager i to kommuner jobber med tidlig innsats sett opp mot språkutvikling og språkstimulering. Datainnsamlingen er gjort gjennom intervju med tre informanter i hver kommune, en barnehageansvarlig, en styrer og en pedagogisk leder/ barnehagelærer. Til grunn for disse intervjuene ligger dokumentanalyse av aktuelle Stortingsmeldinger, samt teori angående tidlig innsats og språkutvikling.Ut fra empiri og teori kom jeg frem til fire forskningsspørsmål jeg ville belyse nærmere. Hvordan oppdages de barna som har behov for ekstra hjelp og støtte i forhold til språkutvikling? Legger kommunen noen føringer hvor hvordan disse barna oppdages? Hvordan setter barnehagen og kommunen inn tidlig innsats? Hvilket fokus og hvordan jobbes det, med tidlig innsats og språk / språkstimulering i kommunene?Funnene mine viser at de to kommunene har både lik og ulik praksis på en del områder. I forhold til kartlegging og observasjon av barn gjøres det på ulik måte. En av kommunene anbefaler bruk av strukturert observasjonsmetode, TRAS. Barnehagen i denne kommunen benytter seg av TRAS i hovedsak på alle barn fra de fyller 2 år. I den andre kommunen stiller både barnehageansvarlig, styrer og barnehagelærer seg kritisk til å kartlegge alle barns språkutvikling. Det kartlegges her dersom pedagogen finner det nødvendig. Disse to metodene ser jeg opp mot Utdanningsdirektoratets veileder for språk i barnehagen (2013) og annen teori og forskning angående språk og kartlegging/ observasjon.De to barnehagene benytter seg begge av språkstimuleringsverktøy i sitt arbeid med språkstimulering og språkutvikling. Dette gjøres som et allmennforebyggende tiltak i forhold til alle barn. Den ene barnehagen benytter seg av et strukturert begrepslæringsopplegg, mens i den andre barnehagen er dette mer tilfeldig.Det kommunene kunne vise til av planer hvor tidlig innsats hadde et tydelig fokus, var en felles prosjektplan. Her var et av fokusområdene tidlig innsats og tilpasset opplæring i barnehage og skole. Dette prosjektet pågikk når jeg samlet inn empiri til oppgaven min. Denne satsingen kommer tydelig frem i holdninger, praksis og teoretisk syn hos informantene. Den vises derimot i liten grad igjen i barnehagenes årsplan.Kommunene arbeider på forskjellige måter, noe som kan gi ulikt utbytte. Dette gjelder både i måten de fanger opp de barna som har behov for ekstra hjelp og støtte og hvordan de arbeider med språkstimulering og språkutvikling. Funnene mine viser at det i begge kommunene er et tydelig fokus på tidlig innsats innenfor språkutvikling og språkstimulering. Det som imidlertid kunne gjort dette fokuset enda tydeligere er en presisering i planene til den enkelte kommune og barnehage.