I denne oppgaven stiller vi spørsmålstegn ved pengepolitikken som er ført her i landet sidenmars 2001, fleksibel inflasjonsstyring. Vi ønsker å finne svar på hvor godt det faktisk harfungert. For å si noe om dette har vi blant annet analysert konjunktur- ogkonsumprisutviklingen. Moderne nykeynesiansk teori, som er rammeverket for Norges Banksstabiliseringspolitikk legger til rette for stabilisering av fluktuasjoner på etterspørselssiden. Vifinner derimot, i likhet med Grytten og Hunnes (2009) at den norske økonomien ser ihovedsak ut til å bli forstyrret av forhold på tilbudssiden. Det betyr at sentralbanken må gjøreen avveining mellom å legge vekt på inflasjon eller produksjon i sin rentesetting. Dermed kanvi hevde at utgangspunktet for stabiliseringspolitikken er svekket. Vi sammenlignervariasjonen i rentene, valutakurser og konsumpriser. Våre resultat gir høyere svingningerunder fleksibel inflasjonsstyring sammenlignet med tidligere regimer. Dette kan være uheldigmed tanke på de to sentrale forutsetningene som ligger til grunn for at fleksibelinflasjonsstyring. Den ene er at aktørene har rasjonelle forventninger og den andre atsentralbanken har full tillit fra aktørene i markedet. Vi har analysert sentralbankensrentesetting mot enkle renteregler, og det ser ut til at sentralbanken handler med et litetidsetterslep i forhold til hva de mekaniske reglene tiliser. Kanskje har ikke sentralbanken nokinformasjon om den faktiske utviklingen i økonomien på det tidspunktet renta blir satt. Viforeslår videre forskning på pengemengdevekst som en indikator på press i økonomien. Da vifinner at det har vært stor opplåsning i pengemengden både før dagens krise oghøykonjunkturen i 2000.
展开▼
