Innvandrernes etterkommere: Teoretiske?og komparative perspektiver

摘要

InnledningIntegrasjon av innvandrere har vokst fram som en av de st?rste sosiale, ?konomiske og politiske utfordringene i dagens Norge. Innvandringens langsiktige konsekvenser vil imidlertid langt p? vei avgj?res av hvordan det g?r med deres etterkommere. Sp?rsm?let om etterkommernes skjebne handler ikke bare om deres egne muligheter til livsutfoldelse –?det handler ogs? om hva slags samfunn Norge vil v?re i framtiden. Om den norske samfunnsmodellen og de verdiene og spillereglene den er tuftet p? er b?rekraftige i m?te med ?kt innvandring, vil avhenge av hvordan innvandrernes barn tilpasser seg og inkluderes i denne modellen. Dette temanummeret –?som ogs? er f?rste nummer av det nyoppstartede Norsk sosiologisk tidsskrift –?er viet dette viktige sp?rsm?let.Innvandring bidrar til ?kende ulikhet i Norge –?langs flere dimensjoner. Mange innvandrere kommer fra fattige land og har relativt lite utdanning. De befinner seg ofte nederst i det norske klassehierarkiet; sterkt overrepresentert i ufagl?rte lavtl?nnsyrker og blant mottakere av velferdsytelser og personer utenfor arbeidsstyrken. Samtidig utgj?r forskjeller i hudfarge, religion, spr?k, kultur og verdier barrierer for aksept, tilh?righet og deltakelse i det norske samfunnet. Men her er det en avgj?rende generasjonsforskjell: B?de innvandrerne selv og samfunnet som har tatt imot dem, er p? mange m?ter innstilt p? at denne tilpasningsprosessen er krevende. For unge som er f?dt og/eller vokser opp i Norge og som ikke kjenner noe annet hjemland, er det annerledes. De vil b?de forvente og kreve en likeverdig plass i det norske samfunnet, p? en helt annen m?te enn sine foreldre.I hvilken grad innvandrernes barn vil oppleve sosio?konomisk mobilitet gjennom utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, er av avgj?rende betydning. Hvis de ikke gj?r det, men i stedet reproduserer sine foreldres ofte marginaliserte posisjoner, vil Norge i framtiden bli et etnisk klassedelt samfunn. Et annet sp?rsm?l er hvorvidt de vil tilpasse seg storsamfunnets normer og verdier eller holde fast ved kulturelle praksiser fra foreldrenes hjemland –?for eksempel med tanke p? kj?nnsroller og likestilling. Er de religi?se, sosiale og kulturelle barrierene for integrasjon og solidaritet mellom innvandrerne og majoritetsbefolkningen kun midlertidige barrierer som over tid vil brytes ned og overkommes, slik at ogs? nye etniske minoritetsgrupper innlemmes i et fellesskap basert p? oppslutning om grunnleggende institusjonelle spilleregler i det norske samfunnet? Eller vil de sosiale og kulturelle barrierene mellom innvandrere og majoriteten l?ses fast og tilspisses over generasjonene?Artiklene i dette spesialnummeret vil ikke besvare alle disse sp?rsm?lene. Men de vil bidra til ? belyse noen p?g?ende utviklingstrekk, samt peke p? noen av de institusjonelle betingelsene som bidrar til ? forme disse utviklingstrekkene. F?r vi introduserer de enkelte artiklene, vil vi imidlertid knytte an til noen p?g?ende faglige debatter fra den internasjonale forskningen p? disse sp?rsm?lene i USA og Europa.