Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) er en genetisk unders?kelse av befruktede egg f?r de settes inn i livmoren i forbindelse med assistert reproduksjon. Hensikten med PGD er ? unng? at det fremtidige barnet f?r en alvorlig arvelig sykdom, og at par som p? grunn av arvelig sykdom har vansker med ? f? barn, kan f? avkom. PGD er kontroversielt og et sentralt tema for den p?g?ende vurderingen og revisjonen av bioteknologiloven.Metode: Paradoksteori anvendes for ? identifisere og analysere noen av kontroversene ved PGD. Det skilles mellom tilsynelatende paradokser, antinomier og aporier. Materialet er offentlige dokumenter, debattinnlegg og faglitteratur.Resultater: Det finnes en rekke tilsynelatende paradokser p? PGD-ens omr?de, slik som at PGD gj?res selv om det er sv?rt liten sannsynlighet for at det blir f?dt et alvorlig sykt barn, og at det gj?res PGD for mindre alvorlige sykdommer n?r forutsetningen for PGD er alvorlig arvelig sykdom. Samtidig finnes det ogs? antinomier: At PGD gir rett til helsehjelp uten at det eksisterer noen pasient, og at PGD gjennomf?res selv ved h?ye kostnader og lav suksessrate. Om embryoet og fosteret har moralsk status og rett p? beskyttelse, synes ? utgj?re en apori.Konklusjon: ? formulere moralske utfordringer som paradokser kan v?re en fruktbar m?te ? tydeliggj?re utfordringer og motsetninger p?. Dessuten kan det styre innsatsen: Vi b?r bestrebe oss p? ? rydde opp i tilsynelatende paradokser, jobbe hardere med grunnlagsutfordringene ved antinomier og til en viss grad akseptere motsetningene ved aporiene.N?kkelord: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk, paradoks, antinomi, aporiEnglish summary: PGD's ParadoxesBackground: Pre-implantation genetic diagnosis (PGD) is a genetic test of embryos before implantation as part of in vitro fertilization. The purpose of using PGD is to help people avoid having children with serious genetic disease and to help those with genetically based infertility to have children. PGD has been controversial and is assessed as part of the revision of the Norwegian biotechnology act.Method: Paradox theory is used to identify and analyse controversies with PGD. It distinguishes between resolvable paradoxes, antinomies and aporias. The material comprises official documents, public debates, and professional publications.Results: Many resolvable paradoxes are identified with PGD, such as that PGD is done even in cases where there is very little chance that a seriously ill child will be born and in case of diseases that are not considered to be ?serious inheritable disease,? as required by the law. At the same time, there are antinomies: PGD is subsumed within a patient's rights even if there is no patient, and PGD is done even when the success rate is low and the expenses are high. Whether the embryo and the foetus have a right to protection appears to be an aporia.Conclusion: Analysing moral problems in terms of paradoxes may be a fruitful way of displaying challenges and conflicts. Moreover, it may give focus and direction to our endeavours. That is, we should try to resolve the resolvable paradoxes and work harder with the conflicts of the antinomies, and, to a certain extent, to accept the antagonisms of the aporias.
展开▼
