Den langsomme veien er den raskeste

摘要

I denne artikkelen blir historier fra m?ter med en sangelev i videreg?ende skole brukt som grunnlagfor refleksjon rundt temaer knyttet til den brasilianske filosofen og pedagogen Paulo Freires tankerom dialogens betydning i frigj?ring av mennesket. Det handler om en bevegelse fra en pedagogikkpreget av fremmedgj?ring, en pedagogisk praksis der l?reren har forutbestemt hva som skal l?resog hva utfallet av utdanning skal v?re, til en pedagogikk der elevens stemme blir h?rt. Artikkelenhar som m?l ? belyse hvordan en frigj?rende og dialogbasert undervisning kan ha betydning foren elevs utvikling fra passivitet og oppgitthet til aktiv deltakelse. I Freires filosofi og pedagogikk ersann dialog avhengig av kj?rlighet, ydmykhet, tro og gjensidig tillit. Disse begrepene er sentrale iartikkelen og brukes i refleksjonen rundt praksishistoriene.Tittelen henspiller p? at den langsomme veien, den tiden det tar ? f? til en god dialog med enelev, er den raskeste veien til ? lykkes. English abstract In this article, stories from meetings with a young voice student in upper secondary school areused as the basis for reflection on topics related to the Brazilian philosopher and pedagogue PauloFreire’s thoughts on the importance of dialogue in the liberation of man. A movement from a pedagogycharacterized by alienation, an educational practice where the teacher has predeterminedwhat to learn and what the outcome of education should be, to an education where the student’svoice is heard. The purpose of the article is to illustrate how a liberating and dialogue-based teachingcan influence a student’s development from passivity and irritation to active participation. InFreire’s philosophy and education, true dialogue depends on love, humility, faith and mutual trust.These terms are central to the article and used in the reflection around the practice stories.The title suggests that the slow road, the time it takes to get a good dialogue with a student, isthe fastest way to succeed.