Terje Rasmussen har skrevet en interessant oversikt over nyere norsk politisk historie med vekt p? hvordan den offentlige mening innvirker p? politikkens utforming. Boka dekker ?rene fra andre verdenskrig til ?rtusenskiftet. Som (politisk) offentlig mening regner han ?debatt, protest og appell p? gater og m?ter, aksjoner og kampanjer, kunst og kultur med politisk budskap’. Denne offentlige mening kommer til uttrykk gjennom flere kanaler, men massemediene st?r naturligvis sentralt. Derfor blir ogs? endringer i massemedienes eierskap og redaksjonelle uavhengighet viktige. De 55 ?rene er delt inn i fem perioder med titler som antyder noe om hovedtrekk ved hver periode: Stabilitet (1945–60), Protest (1960–65), Et aparte land (1965–75), Dissonans (1975–81) og Omringet (ca. 1980–2000). Innenfor denne rammen dekker forfatteren et hundretall forskjellige politiske konfrontasjoner fra Ny fiende (oppgj?ret med kommunistene i slutten av 1940-?rene) via Bortens fall (1971) til Verdikommisjonen (1998–2001). Alle disse sakene oppsummeres klart og informativt av forfatteren p? grunnlag av publiserte arbeider, b?ker, artikler, hovedoppgaver, doktoravhandlinger og avisoppslag. Framstillingen er velskrevet. Den som er interessert i og opplest p? norsk politisk historie, vil nikke gjenkjennende til sv?rt mye, ogs? til ting man trodde man hadde glemt; andre kan lese boka som en f?rste innf?ring i norske politiske kontroverser i etterkrigstiden.
展开▼
