Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren? : en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003 - 2011

摘要

Oppgaven undersøker hvordan statlig styring i universitets- og høgskolesektoren visesgjennom tildelingsbrevene etter innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003–2011. Den serogså på institusjonenes strategiske adferd gjennom å analysere iverksetting av tiltak. Formåleter å analysere om styringen går fra tradisjonell sentralplanlegging mot strategiskresultatstyring, og om vi finner en sammenheng mellom styring og strategi? GjennomKvalitetsreformen fikk universitetene og høgskolene økte frihetsgrader. Det oppstår daspørsmål om balansen mellom statlig styring og kontroll, og institusjonenes selvstendighet oghandlingsrom.Oppgaven er en case-studie der vi undersøker seks universiteter og høgskoler som er valgt utpå bakgrunn av type, størrelse, geografisk plassering og representativitet i forhold til endring iinstitusjonskategorier. Departementets styring er analysert gjennom tildelingsbrevene i lys avteori knyttet til sentralplanleggig og strategisk resultatstyring. Strategisk adferd er analysertmed utgangspunkt i universitetene og høgskolenes årsrapporter. Her har vi benyttet etteoretisk rammeverk som vektlegger endring i tiltak innen tjenester, marked og struktur, ogkategoriserer institusjonene etter strategisk stilling som forsvarer, uforsker eller etternøler.Funnene viser at universiteter og høgskoler i perioden ikke ble styrt etter mål- ogresultatstyring i teoriens forstand, til tross for at det var fremstilt slik. Empirien viste atsentralplanlegging, særlig i form av aktivitets- og oppgavestyring, holdt seg sterk i heleperioden, men at resultatstyring ble innført fra 2007. Analysen av strategisk adferd viste atinstitusjonene inntok ulike strategiske posisjoner i perioden og at innflytelsen fra styringgjennom tildelingsbrevene var lav. Av dette slutter vi at det kan diskuteres om tradisjonelloperativ styring passer for institusjoner med stor frihetsgrad. Vi anbefaler at departementetrendyrker sin eierstyring med tydelige visjoner og strategier, og at det blir færre mål og løserekobling mellom departement og institusjon, men at evalueringer og strategiske diskusjonerstyrkes. Dette innebærer at universitetene og høgskolene må arbeide med egenvirksomhetsstyring, og at strategier bør følges opp og iverksettes gjennom tiltak.