”Nå gjør jeg det jeg selv vil” : ungdommers erfaringer med langvarig smerte

摘要

Formål: Studiens hensikt var å undersøke noen ungdommers erfaringer med hvordan langvarige ogkomplekse smerter påvirker livssituasjonen. Hvilke følger det kan få for opplevelse av egen identitet,forholdet til venner, familie, skole og fritidsaktiviteter. Videre var det et ønske å undersøke hvordanungdom opplever egen mestringsevne og hvordan deres erfaringer var med helsevesenet.Teoretisk forankring: Smerte som fenomen og symptom er drøftet i lys av ulike perspektiver påsmerteforståelse og hvordan denne kan påvirke hvordan smerte håndteres av både den som erfarersmerten og helsepersonell. Ungdommenes opplevelse av identitetsendring fremstilles i lys avGoffmans stigmateori, og mestring i forhold til aktive og passive mestringsstrategier, samt begrepetmestringstro (”self-efficacy”), som står sentralt i Banduras sosial-kognitive teori.Metodologi: Studien var utforskende og beskrivende. Det er benyttet kvalitativ metode medsemistrukturert intervju av seks ungdommer i alderen 12–19 år, som hadde fått et tverrfagligbehandlingstilbud i forhold til sine smerter. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transskribert.Analyseprosessen har forgått i henhold til metodeanvisningene til Malterud (2011) og Kvale &Brinkmann (2010), som innebærer en innledende lesing av den transkriberte teksten, identifisering ogkondensering av meningsenheter, kritisk forskerblikk på informantenes selvforståelse og en teoretiskforståelse, der teksten tolkes i lys av eksplisitte teoretiske perspektiv.Resultater: Funnene viste at ungdommene hadde erfart ekstremt sterke smerter, som vanskelig lot seglindre av medikamenter eller andre tiltak. De hadde møtt helsepersonell som ikke forsto hvordan dehadde det, eller hva som forårsaket smertene. Ungdommene hadde høyt skolefravær og hadde sluttetmed fritidsaktiviteter, men de klarte til en viss grad å beholde kontakt med venner, mye takket væreinternett og telefon. Funnene kan tyde på at identiteten ble truet, og at det var fare for stigmatisering idenne perioden. Situasjonen ble endret da ungdommene møtte helsepersonell som tok dem på alvor,viste forståelse, og ga akseptable forklaringer på smertene. Da ungdommene forsto hensikten medtiltakene, klarte de å delta aktivt for å gjenvinne funksjon og deltagelse i daglige aktiviteter. Funneneviste at ungdommene hadde stor tiltro til egen mestringsevne og tilla egen innsats betydning for bedretfunksjon og livskvalitet. Ungdommene ga uttrykk for at de hadde et godt liv ved intervjutidspunktet ogat de så lyst på fremtiden, til tross for at noen fortsatt ikke var helt symptomfrie.Konklusjon: Når ungdom rammes av sterkere smerter enn det som umiddelbart lar seg forklare ut ifra vevsskaden, kan de oppleve å bli mistrodd og misforstått. Det er mye som tyder på at smerteneforsterkes når ungdommene mister tillit til helsepersonell og ikke forstår hensikten med de tiltakenesom forsøkes. Det kan synes som om helsepersonell mangler kunnskap om komplekse smertetilstanderog at holdningene er preget av et dualistisk menneskesyn. På den annen side kan funnene i dennestudien tyde på at ungdom har god evne til å gjenvinne funksjonen og komme tilbake til et normalt liv,når de ble møtt med forståelse og motivasjon. Funnene i studien støtter betydningen av at behandlingav ungdom med langvarige, komplekse smerter bør foregå i en tverrfaglig kontekst, der opplæring ogforståelse er en viktig del av tilnærmingen.