Currency board : kan Bosnia-Hercegovina få samme type krise som Argentina hadde tidlig på 2000-tallet?

摘要

Currency board system, som har sitt opphav i England på 1800-tallet, og som har blittforbundet med kolonialisme, opplevde renessanse på 1990-tallet. Flere land innførtesystemet: Estonia i 1992, Litauen i 1994, Bosnia i 1997 og Bulgaria i 1997. Landene sominnførte systemet hadde forskjellig utgangspunkt og mål, men alle ville i hvert fall ha stabilvaluta og lavere inflasjon. Og systemet har blitt anbefalt til flere land spesielt etterArgentinas erfaring i første del av perioden 1991-2002.Da er det store spørsmålet: Hva skjedde i Argentina?Denne oppgaven prøver å gi svar om Bosnia-Hercegovina kan komme i samme økonomisksituasjon som Argentina tidlig på 2000-tallet. Kan dette ekstreme fastkurs regimet overleve ipraksis og er politiske og landspesifikke faktorer som avgjør suksessen?Kurt A. Schuler definerer currency board som ”en institusjon som utsteder sedler og myntersom kan veksles ved fordring og ved fast valutakurs, til utenlands valuta eller andre eksterneaktiva”. Men currency board (CB) er forskjellig fra andre fast valutakurs systemer, siden CBmå ha minst 100 % dekning av mynter og sedler i reservevaluta. Fast valutakurs fører til atlandets sentralbank ikke kan bruke pengepolitikk til å motvirke konjunktursvingninger ogmøte sjokk i økonomien. Valutakurs i Argentina var 1 peso = 1 dollar, og den er1 marka = 1.955830 euro i BiH.Økonomisk utvikling i BiH og Argentina (periode 1991-2002) presenters i hver sin del.Fleksibilitet av priser og lønninger, samt disiplinert finanspolitikk, er viktige i et land somhar currency board system. Var priser og arbeidsmarkedet fleksibel i Argentina? Finner vinevnt fleksibilitet i dagens BiH? Hva med disiplinert finanspolitikk? Er utvikling idriftsbalansen og gjeld i disse landene opprettholdbar på langt sikt? Dette er noen av despørsmålne som denne oppgaven prøver å besvare.Krisen i Argentina blir også beskrevet. Mario Blejer (2002) deler krisen i valutakrise ogbankkrise. Årsaker til valutakrisen kan grovt deles i: tapt konkurranseevne, ”Sudden stop” avkapitalstrømmer og inkonsistens i makroøkonomisk politikk og institusjonelle og politiskesvakheter. Bankkrisen kom som følge av valutakrisen.3Del V tar for seg analysen av fellestrekk i makroøkonomiske indikatorer i BiH og Argentina.Ved å sammenligne BiH og Argentina blir likheter og forskjeller avdekket. Og da er detviktig å analysere om likheter mellom land, er også årsaker til krisen i Argentina.Hvis samme faresignalene kan ses i Bosnia-Hercegovina, da er det viktig å se på hva landetkan gjøre. Er det noen alternativer systemer som vil være mer egnet for bosnisk økonomi?Eller er currency board det alternativet som vil fungere best i dagens BiH.?Etter krisen i Argentina har det blitt snakket mye om hva gikk galt. Flere har også kritisertIMFs behandling av krisen. Det har blitt påpekt at selv om currency board fungerer på korteller mellomlangt sikt i et land, er det viktig at landet har exit - strategi klar.Langsiktige mål er også viktige, og Bosnias langsiktig mål er å bli medlem i EU. Veien derblir veldig lang og spørsmålet er om currency board er bærekraftig på langsikt.