epidemier er kriser. Kriser snur opp ned p? politikken n?rmest over natten. Det som syntes uviktig i g?r, blir ikke bare avgj?rende i dag, men det haster ? f? det gjort. Tiltakene som m? fattes, er i siste instans politiske, og behovet for rask h?ndtering av det uventede setter staten under press. Fordi vanlige beslutningsprosesser tar for lang tid ? gjennomf?re, blir de o!e tilsidesatt. Da fattes beslutninger o!e av enkeltpersoner. Dermed samles mer makt i f?rre hender, og opportunister kan bruke muligheten til ? ?ke eller konsolidere makten. Slik kan kriseh?ndteringen skape langsiktige politiske endringer. Kriser ?ker dessuten ettersp?rselen etter, og dermed ogs? prestisjen til, en gitt ekspertgruppe. I krig blir o"serene helter, i en epidemi ser ledere og befolkning til legene og folkehelseekspertene. Dette endrer midlertidig maktrelasjonene innad i statsapparatet og kan potensielt avf?de maktkamp dersom andre grupper ser p? eskpertene som en trussel. Staten kan ogs? f? en annen rolle i befolkningens oppfatning. Der mange borgere i autorit?re stater prim?rt ser p? staten som en undertrykker og utsuger, blir statens rolle som beskytter viktigere n?r befolkningen er truet – enten det er av fremmede makter, terrorister, eller en epidemi som n?. Fordi beskytterrollen brukes regelmessig for ? legitimere statens makt, st?r en politisk leders legitimitet p? spill n?r krisen rammer. Midt?stens ledere fokuserer som regel bare p? de to f?rste i sin propaganda, men de kan ikke fraskrive seg ansvaret n?r andre farer truer. Slik sett l?per alle ledere en risiko gjennom en krise som denne, men risikoen er avhengig av en mengde faktorer.
展开▼
