Siden Anders Behring Breiviks terrorangrep og massedrap p? ubev?pnede og forsvarsl?se ungdommer i Oslo og p? Ut?ya 22. juli 2011, og i lys av fremveksten av et lite salafi-jihadistisk norsk milj? med klare sympatier for terrorbevegelser som al-Qaida og ISIL i form av Profetens Ummah, har det, s?rlig etter utbruddet av krigen i Syria i 2012, v?rt mye fokus p? ?radikalisering? og ekstremisme i norsk offentlighet. Den politiske satsningen p? dette feltet har blant annet kommet til uttrykk i Regjeringens Handlingsplan Mot Radikalisering og Voldelig Ekstremisme fra 2014. Det har ogs? v?rt utl?st betydelige forskningsbevilgninger knyttet til forskning p? ?radikalisering? og voldelig ekstremisme – ikke minst til norske terrorforskningsmilj?er. Vi vet imidlertid etter hvert noks? godt at det er flere tema som knapt nok problematiseres i disse sammenhenger: De langvarige og intime b?ndene mellom dominerende norske terrorforskningsmilj?er og staten; grunnleggende sp?rsm?l knyttet til hvilken rolle katastrofale internasjonale milit?re intervensjoner i land i den ?muslimske verden? som norske milit?re styrker har v?rt involvert i b?de i Afghanistan, Irak og Libya, kan tenkes ? ha spilt i norske muslimske ungdommers ?radikalisering?; og i tillegg de grunnleggende begrepsmessige, forskningsetiske og kildemessige utfordringer som er blitt reist i mer kritisk og interessedistansert orientert faglitteratur p? feltet. Det er eksempelvis et faktum at det aller meste av faglitteraturen p? dette feltet – som i kraft av den samme medieparasittiske logikk som terrorisme alltid har n?ret seg av, for lengst er blitt en publiseringsindustri hvor det spys ut nye titler hvert 15. minutt – knapt nok anvender prim?rkilder blant terrorister og terroristsympatis?rer selv. Innenfor terrorismeforskningsdiskursen har det for lengst blitt etablert som en grunnleggende definitorisk ?sannhet? at terrorisme ut?ves av ikke-statlige akt?rer, selv i en kontekst hvor vi alle vet at det syriske regimet til Bashar al-Assad, med st?tte fra Iran, Russland og den shia-libanesiske Hizbollah-militsen, samlet sett st?r bak langt flere drap p? uskyldige sivile i Syria enn ISIL. Som antropolog betrakter undertegnede det f?lgelig som sv?rt velkomment n?r en ledende norsk antropologisk forsker p? ungdom og urbanitet gjennom mange ?r, NOVAs Viggo Vestel, har vendt sin oppmerksomhet mot dette forskningsfeltet. For Vestels styrke i dette feltet er nettopp styrken i antropologiens tiln?rminger og metode – inklusive data fra etnografisk feltarbeid, et blikk for betydningen av popul?rkultur- og ikonografi i relevante ungdomsmilj?er, samt vektleggingen av prosesser av sosial og ?konomisk marginalisering som et utgangspunkt for tiltrekningen til b?de salafi-jihadistisk og h?yreekstrem ?radikalisering?. Vestels bok har seks kapitler. Kapittel I tar for seg grunnleggende bakgrunn og problemstillinger, kapittel II dreier seg om metodologiske problemstillinger og begrensninger. I kapittel III introduseres vi for det ?h?yreytterlig?ende landskapet?, mens kapittel IV dreier seg om ?ytterligg?ende islam?. I kapittel V tar Vestel et kortfattet overblikk over relevant forskningslitteratur og funn fra land som Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike, mens kapittel VI inneholder en kort og oppsummerende konklusjon.
展开▼
