Vi vil gjerne begynne dette nummeret med ? takke Randi Kaarhus for det omfattende arbeidet hun har lagt ned for tidsskriftet som redakt?r for bokanmeldelser de to siste ?rgangene. Randi har g?tt over i ny stilling som ikke lar seg kombinere med redakt?rjobben. Bokanmeldelser er viktig for tidsskriftet og v?re lesere, og bare i dette nummeret er det to bokessays og fem bokanmeldelser – og mange b?ker ligger i redaksjonen i p?vente av ? bli anmeldt. Det h?ye antallet er symptomatisk for produktiviteten i milj?et og understreker hvor viktig monografier og antologier er for forskningsdisiplinen. Enkelte vil hevde at korte artikler er fremtidens kommunikasjonsform for vitenskapen fremfor b?ker og antologier. Dette er en meget spesiell holdning. Det har aldri blitt publisert s? mange b?ker av alle sjangre, inklusive antropologiske monografier og antologier, som i dag, og i USA vil en for eksempel ikke f? fast jobb ved et antropologisk institutt uten ? ha publisert en monografi. Som Gregory Bateson hevder; Det finnes ikke noen evolusjon i kommunikasjonsformer i den forstand at en kanal erstatter en annen. Det er snakk om multiplikasjon av kanaler n?r nye oppfinnes og disse kan vektes forskjellig i ulike samfunn og situasjoner. Derfor finner vi, for eksempel, Ibsens stykker p? trykk, som lydb?ker, p? teaterscenene og p? film. Artiklene i NAT finnes i HTML og PDF, og kan skrives ut i papir og holdes i h?nden for dem som ?nsker det. En sp?dom om monografiens og antologiens snarlige d?d er overilt, og favoriseringen av artikler i systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering i regi av Universitets- og H?gskoler?det er urimelig. At antologier og monografier er vektet lavt i forhold til artikler, er merkelig sett i lys av arbeidet som legges ned og kunnskapsmengden som aktiviseres n?r b?ker skrives, som oftest til forskjell fra kortfattede forskningsartikler.
展开▼
