Mellom samfunnsstrukturer og profesjon: om avgrensning, kultivering og premisser for adekvat skj?nnsut?velse i legerollen

摘要

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et skille mellom samfunnsstrukturer som avgrenser legers skj?nnsmessige utfoldelse p? den ene siden, og profesjonens tilrettelegging for kultiveringen av erkjennelsesmessige ferdigheter p? den annen. Ved ? videref?re H. Grimen og A. Molanders anvendelse av S.E. Toulmins?modell for praktisk resonnering i en klinisk kontekst redegj?r jeg for legeskj?nnets multidimensjonale, epistemiske struktur. Gjennomgangen viser hvordan skj?nnsanvendelse i legerollen kan analyseres i henhold til en fagteknisk, en distributiv og en relasjonell dimensjon. Mot denne bakgrunnen diskuterer jeg s? spenninger som oppst?r i skj?ringspunktet mellom strukturering og kultivering av skj?nnets ulike dimensjoner. Diskusjonen tydeliggj?r at den medisinske profesjonen ikke kan betraktes som en selvtilstrekkelig premissleverand?r n?r det gjelder ? sikre adekvat kultivering av medlemmenes skj?nnsut?velse i en klinisk kontekst. Ved ? synliggj?re og vektlegge de relevante profesjonseksterne bidragene i profesjonens p?g?ende selvregulering kan befolkningens berettigete tillit til profesjonen styrkes ytterligere.N?kkelord: strukturelt skj?nn, epistemisk skj?nn, profesjon, selvregulering, tillitEnglish summary: In Between Structures of Society and Profession: On Delimitation, Cultivation and Premises for Adequately Exercising Judgment in the Role as PhysicianThe point of departure of this article is a distinction between societal structures that delimit the discretion of the physician on the one hand and the profession's arrangements for the cultivation of the physician's judgment on the other. By developing H. Grimen and A. Molander's application of S.E. Toulmin's?model for practical reasoning in a clinical context, the multi-dimensional epistemic structure of the physician's judgment in terms of technical, distributive, and relational judgment is accounted for. Against this backdrop, tensions emerging in the intersection between delimitation and cultivation of professional judgment in its various dimensions are discussed. The discussion clarifies that the medical profession is not a self-sufficient provider when it comes to ensuring an adequate cultivation of its members' judgment in a clinical context. It is argued that by emphasising and implementing the relevant external contributions to the profession's ongoing self-regulation, the public's justified trust in the medical profession can be strengthened.