”Det skulle bygges i markan, for markafolket skulle være i lag.”:om å få bo der man hører til. Hverdagsliv i omsorgsbolig - om å kjenne seg hjemme.

摘要

I nordre Nordland og Sør-Troms ligger de markasamiske bygdene i dalganger og eider opp mot fjellet. Ved sjøkanten ligger kommunesentra og bygder, hovedsaklig bebodd av nordmenn. Markasamene stammer fra reindriftsnomadene som vandret mellom sommer- og vinterbeite i Sverige og Norge, og som tidlig på 1800-tallet etablerte seg i markebygdene. Fra 1960-tallet og frem til i dag har det vært fremmet ønsker om å få et pleie- og omsorgstilbud lokalisert i markebygdene som et supplement til tilbudene som fins i kommunesentra. For å forstå hva som ligger i dette behovet, har jeg gjort en kvalitativ studie der fire eldre markasamer ble intervjuet. Tre av dem bor hjemme, og fjerde bor i omsorgsbolig.Hverdagslivet oppleves ofte som en selvfølgelig del av livet, der virkeligheten blir tolket ut fra egne erfaringer og slik skapes holdninger og symboler som gis verdi. Kultur kan forstås som lærte kunnskaper og ferdigheter, og hovedkjernen er ofte det ukjente, det som blir tatt for gitt. Gjennom erfaringsdimensjonen kan en si at hverdagsliv og kultur er bundet sammen. Studien reflekterer rundt tankene og erfaringene informantene har gjort knyttet til hverdagsliv, sett i lys av teorier om hverdagsliv, hjem og sted.