Hvilke kommunikasjonsferdigheter bruker allmennleger i ulike pasientmøter og hvordan oppfattes dette av pasientene?

摘要

Oppgaven undersøker hvilke kommunikasjonsferdigheter en gruppe norske fastleger benytter i sine konsultasjoner, samt hvordan pasientene oppfatter disse ferdighetene. Målet er å fremme anerkjente virkemidler for god kommunikasjon i lege-pasient-konsultasjonen, samt å belyse pasientenes perspektiv på temaet. Studien er gjennomført ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode. Det er gjort observasjoner av fastleger i konsultasjoner med sine pasienter, samt gjennomført intervju med pasientene etter konsultasjonen. Analysen av intervjuene er gjort med systematisk tekstkondensering (STC). Resultat: Fastlegene satte oftest ikke agenda for konsultasjonen under innledningen og resultatet var ofte at pasientene tok opp nye problemstillinger og uavklarte spørsmål mot slutten av konsultasjonen. Tiden som ble spart på å hoppe over agendasetting i innledningen var ikke nok til å kompensere for den ekstra tiden legen måtte bruke på de nye problemstillingene under avslutningen. Samarbeid og mulighet for medvirkning var viktige for pasientene. Å ha en god relasjon til legen var viktig for at pasientene skulle føle seg trygge. De ønsket en lege som involverte dem i avgjørelser, forklarte sine argumenter og la til rette for at de kunne komme med sine synspunkter. Legenes bruk av nonverbale kommunikasjonsmidler var også svært viktig for at pasientene skulle føle seg lyttet til. Fastlegene brukte i stor grad de samme ferdighetene fra konsultasjon til konsultasjon. Konklusjon: Pasientenes utsagn i intervjuene kan tyde på at fastlegene kan øke pasienttilfredsheten om de velger å fokusere mer på samarbeid og pasientmedvirkning, samt bruk av nonverbale kommunikasjonsferdigheter. Resultatene kan tyde på at fastlegene har innarbeidet en bestemt måte å jobbe på, som brukes bevisst eller ubevisst i hver konsultasjon. Dette kan også bety at legene har gode muligheter for å tilegne seg nye ferdigheter om de velger å utforske disse og integrere dem i sin arbeidsmetode. Bedre ferdigheter vil kunne få positiv betydning både for legenes egen arbeidshverdag og ikke minst for deres pasienter.