Unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Rekkevidden av unntakene for arbeidstakere i «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling i arbeidsmiljølovens § 10-12 (1) og (2)

摘要

Fremstillingen tar for seg hvilke kriterier som ligger til grunn for avgjørelsen av om en arbeidstaker kan omfattes av unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) og (2). Sentralt står undersøkelsen av rekkevidden for begrepene «ledende stilling» og «særlig uavhengig stilling». Lovgiver har stadig uttrykt bekymring over at unntakene ikke praktiseres i tråd med intensjonen i loven. Fremstillingen ser på den faktiske bruken av unntakene, men fokuserer hovedsakelig på behandlingen unntaksbestemmelsene er gitt i rettsapparatet og tidligere i Direktoratet for arbeidstilsynet. Det foreligger ingen relevant Høyesterettspraksis på området slik at det er praksis fra underrettsinstanser som danner analysegrunnlaget. Gjennomgangen viser at arbeidstakerens mulighet til å styre egen arbeidstid stadig er et svært sentralt moment i vurderingen, og nærmest kan betegnes som en forutsetning for å kunne bli unntatt bestemmelsene. Likevel er det en rekke andre momenter som også kan spille inn i vurderingen. Dette er momenter som stillingsbeskrivelse, lønn, personalansvar og beslutningskompetanse. Enkelte av disse vil knytte seg i noe ulik grad til de to unntaksgrunnlagene «ledende stilling» og «særlig uavhengig stilling». Både domstolene og Direktoratet for arbeidstilsynet lener seg i stor grad på sitater fra ulike lovforarbeider til arbeidervernlovene når de grunngir sine avgjørelser. Fremstillingen tar også for seg konsekvensene av å bli unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Også forholdet mellom ufravikelighetsprinsippet i arbeidsmiljølovens § 1-9 og unntatte arbeidstakere behandles. I motsetning til hva som later til å fremgå i juridisk teori konkluderes det med at ufravikelighetsprinsippet ikke er relevant for arbeidstakere som er unntatt arbeidstidbestemmelsene, men spørsmålet har ikke vært gjenstand for omfattende behandling tidligere.