En komparativ studie av to ulike flerpartssamarbeid : en sammenheng mellom ulike flerpartssamarbeid, og læring og innovasjon

摘要

I 2011 har staten tildelt 2,8 milliarder kroner til distrikts- og regionalutvikling (Pressemelding, 05/10-2010). Staten fremmer distrikts- og regionalutvikling på mange ulike måter, og et av de viktigste virkemidlene for å fremme distrikts- og regionalutvikling er flerpartssamarbeid. Det er viktig og aktuelt å studere ulike flerpartssamarbeid for å få mer kunnskap om flerpartssamarbeid, ettersom distrikts- og regionalutvikling er blitt et stort politisk satsingsområde.Denne oppgaven tar for seg to problemstillinger. Først skal jeg finne ut hvilke type flerpartssamarbeid de to ulike casene, forprosjektet til Thermo- Transit og Arena Innovative Opplevelser, er. Det er viktig å kartlegge hvilke type flerpartssamarbeid de to casene er før jeg kan sammenligne dem. I sammenligningen skal jeg vurdere fordeler og ulemper ved de to flerpartssamarbeidene, og deretter påpeke hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon.Det teoretiske rammeverket er delt i to deler ut fra de to problemstillingene. Først har jeg tatt for meg teori om flerpartssamarbeid. De sentrale teoriene om flerpartssamarbeid er aktør- og systemperspektivet, Triple Helix- modellen og klyngeteori. Deretter har jeg redegjort for teori som kan forklare hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon. Derfor har jeg tatt for meg teori rundt læring, innovasjon og utvikling, samarbeid, og fordeler og ulemper ved klynger.Denne oppgave er basert på eksplorerende design. Jeg har gjennomført en komparativ casestudie mellom to ulike flerpartsamarbeid. Jeg brukte sekundærdata og dybdeintervju for å hente data til å besvare problemstillingene mine. Jeg har brukt offentlige-, private organisatoriske-, og internettdokumenter som sekundærdata. Dybdeintervjuene er utført som ustrukturerte intervju for å få ny og mye informasjon.Funnene påpeker at både forprosjektet til Thermo- Transit og Arena Innovative Opplevelser (AIO) kan tolkes å være basert på prinsipper fra Triple Helix- teorien. Samtidig kan det konkluderes med at AIO er en videreutviklet versjon av Triple Helix- samarbeid i form av en klynge. Til slutt påpeker funnene at begge flerpartssamarbeidene fremmer læring og innovasjon på hver sin måte, men at AIO kan ut fra det teoretiske rammeverket drøftes å skape mest læring og innovasjon.