”… men han forstår meg bare ikke, og jeg forstår ikke ham, og da blir det jo slik...” : en kvalitativ studie om personer med Asperger syndroms erfaringer fra attføringsprosessen i NAV

摘要

Relativt få personer med Asperger syndrom er i inntektsgivende arbeid, og det antas at langt flere kan være i stand til å delta i arbeidslivet. Flere søker NAV for å få bistand til å komme i arbeid. Hensikten med denne studien er å undersøke brukerperspektivet til personer med Asperger syndrom, med fokus på deres opplevelser av samarbeidet med NAV for å komme ut i arbeid. Problemstillingen for oppgaven er:Hvordan beskriver personer med Asperger syndrom den bistand og oppfølging de får av ansatte i NAV for å komme seg i arbeid, og hva opplever de fører til eventuelle endringer i attføringsprosessen?Det empiriske materialet består av kvalitative semi-strukturerte intervjuer med tre kvinner og seks menn med Asperger syndrom i alderen 18 til 46 år, fra åtte ulike fylker, som alle er, eller har vært i kontakt med NAV for å få hjelp til å komme seg i arbeid, eller i arbeidsliknende forhold. Analysearbeidet er tuftet på en grounded theory tilnærming, med et statisk empirisk materiale, og utgangspunkt for analysen har vært hva informantene opplever som mest problematisk, og hvordan de håndterer dette. Resultatene bygger således på informantenes subjektive erfaringer.Studiens resultater viser at for de fleste av informantene har avstanden til arbeidslivet i liten grad blitt redusert, for noen heller økt. Mer enn halvparten har søkt, eller er innvilget hel eller delvis uførepensjon, og resten har arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er kun én som ser ut til å nærme seg et inntektsgivende arbeid. Det er store variasjoner mellom de ulike informantenes opplevelser og erfaringer, både kvalitativ og kvantitativt i deres kontakt med ansatte i NAV. Flere av informantene opplever i stor grad en manglende tilstedeværelse av anerkjennelse av den enkelte, kunnskap og forståelse av deres situasjon, brukermedvirkning og oppfølging i samarbeidet med ansatte i NAV, og gir uttrykk for at dette vanskeliggjør deres attføringsprosess. Noen få har for det meste positive erfaringer. Alle informantene etterlyser kunnskap om og kompetanse på Asperger syndrom. Studien kommenterer avslutningsvis om organiseringen rundt bistand og oppfølging av denne gruppen bør revurderes, da de har et langt større behov for individualisert oppfølging enn det som kan gis av ansatte i NAV som følger opp personer på AAP og med uførepensjon på generelt basis.