Ble målsetningen nådd? Har det blitt flere kvinnelige toppledere i statseide selskaper etter innføringen av styrekvoteringsloven?

摘要

Med innføringen av styrekvoteringsloven i 2004 mente staten vi ville se en økning i andelen kvinnelige toppledere. Denne oppgaven har kartlagt kvinneandelen i alle statseide selskaper i 2013 og 2003 for å se om det har vært en økning, og om statens eierandel gir utslag på en eventuell økning. Gjennom intervjuer avdekker oppgaven hvilke virkninger og effekter innføringen av loven har hatt for kvinnelige toppledere, samt hvilke utfordringer bedrifter og rekrutteringsbransjen står overfor når de skal rekruttere kvinner til topplederstillinger.Oppgaven avdekker at det har vært en økning av kvinnelige toppledere i statseide selskaper på 31,7 prosent. Videre viser kartleggingen at det er de deleide statsselskapene som har hatt størst økning med hele 86,8 prosent, mens de heleide statsselskapene har hatt en økning på 23,5 prosent.Intervjuene avdekker at nettverk, forbindelser og bekjentskaper er avgjørende for om man i det hele tatt blir vurdert som kandidat til topplederstillinger, men samtidig viser intervjuene at kvinner er lite opptatt av nettverk som gager de selv personlig. Et mønster som har vært gjennomgående er at kvinner ikke fremmer seg selv i like stor grad som menn og at de derfor ikke er like synlige som menn og på den måten ekskluderer seg selv. Videre avdekker oppgaven at kvinners posisjon som minoriteter i ledergrupper gjør at de jobber enda hardere for å vise at de også kan, og at dette ikke er noe som bremser eller hemmer dem i hverdagen, men snarer er positivt for utviklingen deres. Virkningen av styrekvoteringsloven kan dermed diskuteres å ha bidratt til at kvinner har fått økt kompetanse og blitt tvunget til å sette seg inn i fagområder de tidligere ikke hadde så mye kunnskap om, noe som igjen har gjort de enda bedre i rollen som beslutningstakere.Avslutningsvis diskuteres det en moderat form for kvotering i toppledelsen for å løse problemet med den lave kvinneandelen, der bedrifter har særlig fokus på at kvinner blir valgt dersom de er like kvalifiserte som de mannlige søkerne. Dette er nyttige innspill staten burde ta med i den videre vurdering av hva man skal gjøre for å øke kvinneandelen i årene fremover og er et interessant innspill i kampen for å få flere kvinnelige toppledere.