Fra fravær til nærvær : Hvordan arbeider ledere i ulike enheter i Bergen kommune for å nå og opprettholde målene i Nærværsprosjektet? Et kvalitativt studie av endringsprosesser knyttet til Nærværsprosjektet

摘要

I Bergen kommune var sykefraværet utover på 2000 – tallet stadig stigende. Dette på tross av at partene i arbeidslivet sammen med Regjeringen i 2001 undertegnet en Intensjonsavtale som skulle bidra til å redusere sykefraværet i arbeidslivet.Sykefraværet var høyt, og det representerte et ikke ubetydelig økende problem for kommunen, både fra bruker – og ansatteperspektiv og fikk innvirkning på arbeidsprosesser og økonomi, tross Intensjonsavtalen. Et satsningsprosjekt Bergen kommune iverksatte i 2008, det såkalte Nærværsprosjektet, skulle bidra til mindre fravær og økt nærvær i kommunen.Nærværsprosjektet har disse årene hatt fokus på ulike aktører på arbeidsplassene for å oppnå gode nærværstall. I 2010 var det fokus på lederne, gjennom blant annet opplæring og utarbeiding av ulike verktøy som lederne kunne ta i bruk i sin enhet for å kunne lykkes i dette arbeidet.I Nærværsprosjektets mandat kommer det frem at et sterkt ledelsesengasjement er viktig for å nå de mål Bergen kommune har satt i dette arbeidet. I tillegg til å ha overordnet faglig og økonomisk ansvar i sin enhet, har lederne også personalansvar. Om enn ikke direkte for hver ansatt, så gjennom den struktur det er på hvert arbeidssted.Denne oppgaven handler om hvordan ledere i ulike avdelinger i Bergen kommune arbeider for å oppnå et høyere nærvær på sine arbeidsplasser.Oppgavens problemstilling er: Hvordan jobber ledere i ulike enheter i Bergen kommune for å nå og opprettholde målene i Nærværsprosjektet? For å få svar på dette, vektla jeg fenomenologisk hermeneutisk forståelsesramme, da det viktige i dette arbeidet var å få frem den enkelte leders forståelse av hvordan de selv arbeider for å oppnå bedre nærværstall.Innhenting av data ble gjennomført ved strukturert intervjuguide, og valget av informanter falt på enhetsledere i kommunen, alle med ansvar for at nærværsarbeid blir utført i enheten.Funnene mine viser at alle enhetslederne hadde et bevisst forhold til hvordan de arbeidet for å øke nærværet. I de enheter hvor nærværet allerede var høyt, var de veldig tydelige på at de måtte holde fokus på dette arbeidet, og ikke hvile på at oppnådde resultat ville bestå uten fortsatt kontinuerlig arbeid.iiiEnhetslederne jeg intervjuet sorterte under ulike byrådsavdelinger og hadde således svært ulike arbeidsområder. Utfordringene ble derfor svært ulike, og virkemidlene for å forbedre eller opprettholde nærværer, ble derfor noe forskjellige. Organisasjonsstrukturer og kulturelle ulikheter varierte noe, det samme gjorde aktuelle aktører i nærværsarbeidet. Men de var alle tydelige på hvordan sammenhengene og utfordringene var i sin enhet.Det enhetslederne var opptatt av var at alle ansatte i enheten skulle ha kjennskap til dette arbeidet, og vite at hver enkelt ansatt ville bli fulgt opp av nærmeste overordnede ved fravær, og at nærværsarbeidet skulle være tema på personalmøter.Ut fra arbeidets art, var det ulike former for aktiviteter som var mulig å bygge inn i de ansattes hverdag. Flere enhetsledere la vekt på muligheten til fysisk aktivitet i arbeidstiden, alle la vekt på å fremme et godt arbeidsmiljø hvor det skulle være lett å komme på jobb selv på dager hvor ikke alle følte seg helt frisk. Og alle understreket at det er ikke likegyldig om en arbeidstaker er borte fra jobb. Derfor er også hver enkelt ansatt en viktig aktør for at nærværsarbeidet skal lykkes i Bergen kommune