Mål- og resultatstyring har blitt innført i mange norske kommuner som et verktøy for å virkeliggjøre kommunens strategi og kvalitetssikre kommunens tjenester. Forskningsspørsmålet i denne oppgaven har vært om bruk av mål- og resultatstyring faktisk bidrar til gode resultater. Forskningsobjektet har vært grunnskolesektoren, representert ved et utvalg av skoler med ungdomstrinn (8.-10. trinn). Rektorene ble stilt spørsmål om graden av mål- og resultatstyring både i forhold til den kommunale ledelsen og internt i skolene, og svarene sammenlignet med skolens resultater i nasjonale prøver. I analysene er det forsøkt å kontrollere for relevante bakgrunnsvariabler som også kan påvirke resultatene. Skolens resultater ble representert av tre variabler: Gjennomsnittsresultatene fra nasjonale prøver på 9. trinn i 2012, utviklingen i resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn fra 2008 til 2012, og utviklingen i resultatene til et årskull som tok nasjonale prøver på 8. trinn i 2011 og på 9. trinn i 2012. Analysen støtter noen tidligere funn, bl.a. at utdanningsnivået i befolkningen er den viktigste faktoren for å forklare elevenes resultatoppnåelse. Allikevel er det noe som tyder på at bruk av mål- og resultatstyring kan ha betydning for utviklingen av skolenes resultater over tid. I tillegg viser det seg at skoler hvor rektoren har tatt en egen rektorutdannelse har en bedre utvikling over tid enn andre. På den andre siden er det en negativ sammenheng mellom bruk av mål- og resultatstyring internt i skolen, og resultatoppnåelsen. Dette kan bero på at skoler med svakere resultater har mer behov for aktiv styring.
展开▼
