Omlegging til økologisk drift ved Tingvoll gard startet etter at Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i 1987 inngikk leieavtale om garden. Fram til 1996 var gardsdrifta sterkt integrert i NORSØK sin virksomhet, med mål om å drive ei allsidig gardsdrift som kunne synliggjøre idégrunnlaget i økologisk landbruk. Siden 1996 har gardsdrifta vært organisert som et familiebruk, drevet av forpakter. Forpakterfamilien er avhengig av inntektene fra gardsdrifta, og de er forpliktet til å drive i tråd med reglene for økologisk produksjon. Av økonomiske, interesse- og arbeidsmessige årsaker har gardbrukerne valgt å konsentrere drifta om melkeproduksjon. Fra 2006 inngikk forpakterne samdrift med en nabogard, noe som ga økt melkekvote og grunnlag for økt grovfôrproduksjon. Men melkekvoten økte forholdsvis mer enn arealet, så derfor blir det kjøpt inn mer kraftfôr enn tidligere, og alt tilgjengelig areal blir brukt til grovfôrproduksjon. Gjennomsnittlig melkeytelse per årsku har økt fra 5 200 kg i 1991 til 8 200 kg i 2013. Etter at nytt fjøs ble tatt i bruk 1. mars 2011, blir alt grovfôret som ikke beites, lagret i rundballer.udDe store endringene over tid i drifta av Tingvoll gard viser at godkjent økologisk drift kan innebære ulike driftsopplegg, og at konsekvensene, for eksempel med tanke på jordas næringsinnhold, påvirkes av de valgene gardbrukerne tar.udI 1990/91, 1995, 2002 og 2009 ble det tatt ut jordprøver til kjemisk analyse av næringsinnhold. Prøvene er tatt ut i fra faste prøvepunkt slik at dekan sammenliknes over tid. Innholdet av plantetilgjengelig fosfor, P-AL, og syreløselig kalium, K-HNO3, i jord sank fra 1990/91 til 2009. Likevel var gjennomsnittlig innhold av plantetilgjengelig næring i 2009 fortsatt høyt for P-AL, Mg-AL (magnesium) og K-HNO3, og middels høyt for K-AL (lettløselig kalium).udSiden 1991 er det gjort årlige avlingsregistreringer samtidig med første og andre slått på et representativt utvalg av skifter, og det er tatt prøver som er analysert for innhold av tørrstoff, energi, protein og fiber. Registreringene viser avlingsutviklingen i første og andre slått fra deler av Tingvoll gard, men er ikke et mål på årlig totalavling. For hvert år har forpakteren ført notater over vekstskifte, gjødsling og frøblandinger. Ved avlingsregistreringen er belgvekstandelen registrert, og nitrogenfiksering beregnet. Tingvoll gard har siden 1995 hatt egen værstasjon tilknyttet Meteorologisk institutt, med registrering av temperatur og nedbør.udEngavlingene har variert betydelig fra år til år og fra skifte til skifte. På skifter der to slåtter har blitt registrert, har gjennomsnittlig engavling variert fra 445 til 1144 kg tørrstoff per dekar. Resultatene viser en svak nedgang i engavling i første og andre slått. En multippel regresjonsanalyse viser at på skiftenivå har engalder, nedbørsforholdene i vekstperioden, belgvekstandelen, innholdet av P, total-N og K-HNO3 i jorda vært viktige faktorer for avlingsmengden. Tilførsel av husdyrgjødsel anslått i tonn per dekar ga ikke statistisk sikkert utslag på avlingsnivå i gjødslingsåret. Kvaliteten på fôret har blitt bedre ved at innholdet av råprotein og energi ved innhøsting har økt fra 1991 til 2013. Dette kan henge sammen med stadig tidligere dato for slått utover i perioden samtidig som slåtten tar kortere tid når alt legges i rundball. Tidligere slått kan også være en av forklaringene til redusert avlingsnivå i første og andre slått.udBasert på gardsregnskapet, som viser mengden av alle produkter som er kjøpt inn til og solgt fra garden, er det gjort utregninger av næringsbalanser for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Fram til garden var ferdig omlagt i 1994, var det et overskudd av udnæringsstoffer som ble kjøpt inn. I denne perioden ble det kjøpt inn kunstgjødsel til de skiftene som ikke var omlagt. Samtidig var besetningen under oppbygging. I perioden fram til inngått samdrift i år 2006, var kjøpt og solgt mengde næringsstoffer i tilnærmet nær balanse; dvs. mengde innkjøpt N, P og K var om lag like stor som solgt mengde. I denne perioden ble det kjøpt inn relativt lite fôr. Etter at driftsopplegget ble endret i forbindelse med samdrift og økt melkekvote, viser næringsbalansen et svakt overskudd av næringsstoffer, som skyldes mer innkjøpt fôr.udDet økologiske fôret som kjøpes inn, er dyrket på arealer som ikke får tilbakeført næringsstoffer fra dyra som spiser dette fôret. Gardsdrifta har dermed blitt mindre selvforsynt enn den var i perioden med høyere andel egetprodusert fôr og lavere melkeproduksjon.
展开▼
