I 1997 satte regjeringen i gang et prosjekt som hadde som formål å sikre en større oppfølging av store, statlige investeringsprosjekter. I 2004 ble ordningen utvidet til å omfatte kvalitetssikring av konseptvalg, KS1. Ordningen ble utvidet til også å inneholde konseptvalg på grunn av at det viktigste valget staten som prosjekteier tar, er valget om konsept for deres investeringer.Utgangspunktet for oppgaven er å undersøke hvordan de ikke-prissatte effektene blir behandlet i den samfunnsøkonomiske analysen i kvalitetssikring av konseptvalg. Det blir sett på metodebruk, hvordan kriteriene i analysen velges ut og om det er behov for standardiserte kriterier for å forenkle arbeidet med de ikke-prissatte effektene.Problemstillingen belyses med relevant teori innenfor konseptvalg og samfunnsøkonomi. Det er gjort et case- studie med utgangspunkt i seks KS1- rapporter hvor Statsbygg er byggherre. Casene ble først analysert før det ble gjennomført en intervjurunde med konsulenter som har vært med på å gjennomføre KS1 for noen av de aktuelle rapportene.Inntrykk fra gjennomgang av case viser at det er svært få kriterier for ikke-prissatte effekter som er å finne i flere rapporter, det er stort sett prosjektspesifikke kriterier som benyttes. Også informasjon fra intervju viser at det ikke benyttes standardiserte kriterier i analysen av ikke-prissatte effekter. Kvalitetssikrerne ønsker heller ikke en liste med kriterier som skal være med uansett type prosjekt. Det er viktig å identifisere det spesielle ved hvert prosjekt for så å velge kriterier til analysen ut fra det. En huskeliste/sjekkliste kan være greit, men ikke en liste som må følges i et hvert tilfelle, det vil gjøre analysene svakere da det prosjektspesifikke ikke vil komme frem.
展开▼
