Lønnsomhet i multinasjonale integrerte petroleumsselskaper : hvilke faktorer kan forklare lønnsomhet i multinasjonale integrerte petroleumsselskaper i perioden 1995-2010?

摘要

I denne utredningen tar vi for oss hvordan ulike forhold påvirker lønnsomheten til multinasjonale integrerte petroleumsselskaper. Innledningsvis definerer vi lønnsomhetsmålet og redegjør for implikasjoner ved valg av dette. Vi gir en kort beskrivelse av petroleumsindustrien, drøfter strukturelle kjennetegn, og industrispesifikke forhold. Denne diskusjonen munner ut i et valg av fire uavhengige variabler som vi tester mot lønnsomhet. I teoridelen tar vi for oss hver av de uavhengige variablene og drøfter etablert teori og empiri på området.I den empiriske analysen bruker vi deskriptiv statistikk, korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse med paneldata. Tidsperspektivet for våre analyser strekker seg over 15 års-perioden 1995-2010. Vi studerer avkastning på sysselsatt kapital som uttrykk for lønnsomhet, der variablene oljepris, kapitalstruktur, statlig eierskap, og selskapenes størrelse har til hensikt å forklare variasjonen i lønnsomhet. Vi tester forutsetningene bak MKM modellen, og finner innslag av heteroskedastisitet og autokorrelasjon i datasettet. For å justere for dette benytter vi en regresjonsmodell hvor standardfeilene er justert etter Newey og West (1987) sin fremgangsmåte. Ved å foreta en Hausman-test finner vi at en modell med tilfeldige effekter er å foretrekke fremfor en modell med faste effekter. Videre finner vi at modellen med tilfeldige effekter foretrekkes fremfor den ordinære MKM modellen.Vi finner en positiv sammenheng mellom oljepris og lønnsomhet. Denne sammenhengen er signifikant på et 95 % konfidensnivå og er i tråd med vår hypotese. Det kan virke noe overraskende at koeffisienten til oljepris ikke er høyere enn det vi finner. Dette forklarer vi ut ifra strukturelle karakteristika for selskapene i vårt utvalg. Hovedsakelig gjelder dette grad av integrasjon og prissikring. Vi finner at gjeldsandel har en signifikant negativ påvirkningskraft på lønnsomhet. Dette er i strid med vår hypotese. Resultatet må likevel behandles med forsiktighet ettersom videre undersøkelser tyder på at det kan være et omvendt kausalitetsforhold mellom gjeld og lønnsomhet. Når vi korrigerer for uobservert heterogenitet, kan vi konkludere med at det ikke eksisterer noen signifikant sammenheng mellom offentlig eierskap og lønnsomhet. Vi finner også at størrelse har en signifikant negativ påvirkning på lønnsomhet. Dette er ikke i samsvar med vår hypotese, men stemmer godt overens med de relativt store konglomeratrabatter har blitt observert i markedet for enkelte av selskapene i utvalget.