En empirisk analyse av multinasjonale selskapers kapitalstruktur med hensyn på skattemotivert gjeldsskifting.

摘要

Det har i den senere tid av media blitt rettet oppmerksomhet mot multinasjonale selskaper og skattetilpassning. Internprisingsmekanismene har vært i fokus, men også kapitalstruktur er et område med voksende interesse. Multinasjonale konsern kan strategisk allokere egenkapital oggjeld på en måte som minimaliserer den totale skattekostnaden. Dette gjøres ved at man i et konsern allokerer gjeld til filialer med relativt høy skattesats, mens egenkapitalen allokeres til land med relativt lav skattesats. Dette er en lønnsom strategi siden gjeld har en fordelegenkapitalen ikke har, denne fordelen er at gjeldsrenter er gjenstand for skattefradrag. På grunn av dette fradraget lønner det seg dermed å ha gjeld, og denne fordelen er større dess høyere skattesats. Selv om dette er en lovlig mekanisme kan fenomenets utbredelse i Norge ha betydningfor myndighetenes utforming av skattesystemet.Kapitalstruktur og skattetilpasning blant multinasjonale selskap har vært gjenstand for en rekke forskningsprosjekter i USA og Europa. Gjennom disse studiene er det funnet støtte for at multinasjonale selskaper strategisk allokerer sin kapital. Denne oppgaven søker å empirisk etablere sammenhenger for norsketablerte multinasjonale konserns kapitalstruktur ogskatteinsentiver. Det er i analysen blitt lagt til grunn regnskapsdata for norsketablerte nasjonale og multinasjonale selskap i perioden fra 1994 til 2001.Resultatene indikerer at det forekommer strategisk allokering, men sammenhengene er noe svake.Multinasjonale selskaper i Norge har generelt sett en høyere gjeldsgrad enn nasjonale selskaper.Det er gjennom testingen også av dekket en positiv sammenheng for skattedifferansen mellom den norske og utenlandske skattesatsen. En høyere skattedifferanse tilsvarer en høyere gjeldsgradi Norge. Dette tyder på at multinasjonale konsern strategisk flytter gjeld dit det er mest lønnsomt.Resultatene må imidlertid behandles med forsiktighet da de er sensitive i forhold til hvilke ulike spesifikasjoner av gjeld. Sammenhengen blir også svakere når de er testet med mer avanserte paneldata modeller.Den svake sammenhengen kan skyldes at det er andre årsaker enn skattehensyn som bestemmergjeldsgraden i konsern. Noe av forklaringen kan også ligge i at det tilgjengelige datasettet ikke inneholder tilstrekkelig informasjon.