Blessing Dahle var en mann som hadde sine føtter plantet i to kulturer. Fra barndommen oggjennom livet var han innforlivet med tre ulike ”førerkulturer”, det vil si kulturer med en lederfor folket. Disse var zulukulturen, det kirkelige episkopatet og nazismens. Til forskjell fra detkirkelige episkopatet var zulu og nazismen utpregede krigskulturer. Det de hadde felles var denene leder som tok beslutning på vegne av folket, et hierarkisk system. Schreuder som var enembetsorientert biskop og øverste leder for kirkefolket. Han var som leder heller ikke fororganisasjons-demokratiet. Blessing Dahles engasjement for gjeninnsettelse av erkebiskop iNorge vitner om hans lutherske kirkesyn. Det vil si det var teologisk begrunnet. Det haddesamtidig sine nasjonale aspekter. Blessing Dahle argumenterte også for at nasjonalsangen måttevære med i salmeboken. Også hans engasjement i forbindelse med Olavsjubileet i 1930 vitner omhans nasjonale bevissthet. Han koblet det nasjonale sammen med kristendommen. Han fryktetfor det gudløse samfunn i øst. NS hadde også frontet at kristendommen måtte vernes, og partiethadde en stor bevissthet rundt det nasjonale. Dette lå til grunn for hans lojalitet og varavgjørende for at han sluttet seg til NS. Dette forklarer hans aktive engasjement motbolsjevismen. Som kirkefolk flest så han etter alt å dømme jødene som sentrale aktører ibolsjevismen, og dermed også i kampen mot kristendommen. Sannsynligvis var han ikkeantisemitt på rasemessig grunnlag, men på det politisk-religiøse. Dette bevitnes av hans fraværenav kritikk mot NS-jødehets, det kan se ut som om jødespørsmålet var en ikke-sak, dette tilforskjell fra D. Zwilgmeyer og Frøyland.
展开▼
