Bakgrunn: I Norge står en foran store helseutfordringer innen helsesektoren. Flere eldre øker betraktelig, og det vil bli økende behov for hjemmesykepleie. Hverdagsrehabilitering har som målsetting at brukerne skal kunne leve et verdig liv i hjemmet, så lenge som mulig. Fokus på brukerens behov, og at brukeren er delaktig er hovedprinsipper i hverdagsrehabilitering. Der en skal unngå passiviserende tjenester.Problemstilling: Hvordan kan hverdagsrehabilitering bidra til at bruker opplever økt selvhjulpenhet i hverdagen?Hensikt: Å øke kunnskap om hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode, og hvilke faktorer som kan påvirke hvordan bruker kan blir mer selvhjulpen i hverdagen.Metode: I denne oppgaven har jeg valgt litteraturstudie som metode, da dette er kriterium i bacheloroppgaven. Data er samlet inn via pensum litteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Artiklene som er valgt er hentet fra databasene Cinahl og PubMed.Resultat: Artiklene kom frem til at det var viktig å søke hjelp på et tidlig tidspunkt og at brukeren måtte være aktiv deltakende og stå i sentrum. Pårørende spilte også en viktig rolle for at rehabiliteringen skulle lykkes, og sist men ikke minst viktigheten med det tverrfaglige samarbeidet.Konklusjon: Det må bli mer fokus på tidlig intervensjon hos brukere, og sette i gang tiltak før hjelpebehovet blir for stort. Brukeren må stå i sentrum, og en må fange opp brukerens primære behov. Pårørende må involveres i ønskelig grad, for å styrke rehabiliteringen. Samtidig må det tverrfaglige teamet være godt koordinert.
展开▼
