El-sykkelen - en sommerfugl i vinterland? : en studie av el-sykkelens teknopolitiske utfordringer i Trondheim

摘要

Klimaendringene verden står overfor vil vokse seg stadig større dersom det ikke gjøres tiltak for å redusere klimagassutslippene. FNs klimarapport fra 2013 slår fast at verdens totale utslipp av klimagasser ikke kan overstige 2900 milliarder tonn CO2. Verden har allerede sluppet ut 69 prosent av dette, og tiltak må gjøres. Den norske regjeringen har i forbindelse med dette vedtatt at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent frem mot 2030, og bli et lavutslippsamfunn. I denne nye norske klimapolitikken er det vedtatt at transportsektoren skal satse på bærekraftig mobilitet, som kollektivtrafikk, gange og sykling.Også på et lokalt nivå velger man å satse på miljøvennlig transport, og Trondheim kommune har, i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen opprettet prosjektet Miljøpakken. Dette prosjektet bevilger 1,5 milliarder kroner på sykkeltiltak, og bygger blant annet et 180 kilometer langt sammenhengende sykkelnett, og satser også på andre sykkeltiltak. Det er utviklet en nasjonal sykkelstrategi, og Trondheim har også sin egen. I disse sykkelstrategiene beskrives konkrete tiltak som skal gjøres for å øke sykkelandelen i byen, hvor målet er at 15 prosent av alle daglige reiser skal tas på sykkel. I disse strategiene står det lite til ingenting om hva som gjøres for å tilrettelegge for den elektriske sykkelen, eller hvordan strategiutviklerne ser for seg den skal passe inn i trafikkbildet.Ved å bruke ulike teoretiske begreper og perspektiver fra STS, som for eksempel innramming, fortolkningsmessig fleksibilitet, translasjon og kjærlighet for teknologi, har jeg undersøkt hvordan transportpolitikken, både nasjonalt og lokalt, arbeider for å integrere el-sykkelen i sine strategier. El-sykkelen, sammen med den tradisjonelle sykkelen, kan være en del av løsningen på miljøproblemet, men den manglende satsningen på utbredelsen av teknologien forteller at tolkningene som gjøres av både strategiutviklere og det norske folk, er tvetydige. Denne oppgaven undersøker hvilke oppfatninger av den elektriske sykkelen, dens brukergrupper og bruksområde, påvirker strategier for innfasing i det eksisterende trafikksystemet i Trondheim by, og hvorfor den ikke tildeles større plass i både nasjonale og lokale sykkelstrategier.