I senere tid har det blomstret frem en fascinasjon for kulturnæringer. Ideer ogkreativitet blir regnet for å være sentrale elementer for nyskaping og innovasjon inæringslivet og økonomien. Kulturnæringspolitikken i Norge ble utformet som et nyttpolitisk område i skjæringsfeltet mellom kultur og næring fra midten av 2000-tallet.Jeg har valgt å sette fokus på Atelier Ilsvika, en kulturnæringsbedrift i Trondheim, ogsett på hvordan denne virksomheten har utviklet seg i årene mellom 2000 og 2012.Dette ses i lys av den politiske og forvaltningsmessige utformingen avkulturnæringspolitikk i Norge, Sør-Trøndelag og Trondheim. For å danne et grunnlagfor analysen har jeg intervjuet åtte informanter, lest en rekke forskningsrapporter,politiske dokumenter, og interne dokumenter fra Atelier Ilsvika.Oppgaven er bygget opp kronologisk. Kapittel 2 tar for seg perioden 2000-2009, fraAtelier Ilsvikas spede start, frem til virksomheten flyttet inn i nye lokaler iSpikerfabrikken i Ila. I samme periode gav regjeringen Bondevik II Nærings- oghandelsdepartementet Østlandsforskning i oppdrag å kartlegge kulturnæringersøkonomiske betydning i Norge, og kort tid etter ble Stortingsmelding nr. 22(2004-2005) Kultur og næring utgitt. Det forskningsmessige grunnlaget for dennestortingsmeldingen ble gitt av Østlandsforskning, som definerte og rammet inn hvakulturnæring i norsk forstand skulle anses for å være.Kapittel 3 tar for seg regional- og lokalpolitisk forankring av nasjonalkulturnæringspolitikk, og hvordan Atelier Ilsvika tilpasset seg dette gjennom en øktgrad av profesjonalisering i perioden 2009-2011. Atelier Ilsvika søkte i 2010Trondheim kommune om midler til «Transformasjon», et utviklingsprosjekt med målom en fast ansatt prosjektleder som skulle utvikle ateliéret ytterligere. I kapittel 4 serjeg på hvordan dette utviklingsprosjektet gikk fra å være plan til å bli praksis, knyttettil prosjektlederens stilling i perioden 2011-2012.Jeg identifiserer disse tre periodene som faser, eller innramminger, som jeg kallerhenholdsvis kollektivet, fabrikken og businessen. I kapittel 5 analyserer jeg hvordandisse rammene konstrueres, oversvømmes og deretter reinnrammes, ved bruk avteoretiske perspektiver fra Michel Callon.
展开▼
