Sentrale styringssystemer i husholdninger - Produsenten og sluttbrukers syn på hva styringssystemer gjør, bør gjøre og vil gjøre i fremtiden

摘要

I dag gjøres det mange anstrengelser for å senke energiforbruket og minimere klimagassutslippene. Innføring av ny og mer energisparende teknologi er et av flere virkemidler i denne sammenhengen. Jeg har ønsket å undersøke hvordan en type slik teknologi kan bli spredt ut til befolkningen; nemlig sentrale styringssystemer i husholdninger. I den sammenheng fokuserer jeg på forholdet mellom produsent og bruker, og mellom teknologien og brukeren. Denne oppgaven undersøker slik sett en sosio-teknisk prosess, nemlig hva som skjer når ny teknologi, i dette tilfellet sentrale styringssystemer, implementeres inn i hjemmet til brukere, for videre å påvirke deres hverdagsrutiner. Det viste seg at man står ovenfor flere utfordringer når man skal spre sentrale styringssystemer ut i det norske samfunn. Styringssystem- teknologien sliter med å kommunisere med utstyr fra andre leverandører, og jeg finner også at det er visse utfordringer når slik teknologi skal passe inn i brukerens hverdagsliv. I denne oppgaven har jeg studert dette i ulike husholdninger i Trondheim og i Akershus. Jeg har også intervjuet to store aktører som produserer styringssystem, og dette gir et innblikk i hvordan scriptet til teknologien blir utviklet, og deres kontakt med kunden. Ved hjelp av et domestiseringsperspektiv har jeg deretter sett på brukernes integrering av systemene i sine hjem; jeg har undersøkt hvordan de forstår og følger teknologiens script, eventuelt bryter med det tiltenkte bruksmønsteret fra produsent. Jeg fant ut at denne teknologien ble brukt svært ulikt. Selv om forholdet mellom produsent og sluttbruker som oftest var bra, fant jeg likevel at produsenten hadde større teknisk kunnskap enn de hadde forståelse for sluttbrukerens bruk. Brukernes domestiseringsstrategier var på sin side preget av varierende kunnskap om teknologien, hvor de fleste i stor grad var avhengig av installatør/håndverkerens instrukser og opplæring. Avslutningsvis diskuterer oppgaven de mange mulighetene sentrale styringssystemer kan ha ta i fremtiden, og sammenligner disse mulighetene med de behov og ønsker mine sluttbruker-informanter rapporterer om.