Likviditetsstyring og kapitalforvaltning i Flyktninghjelpen: tiltak for bedret forutsigbarhet gjennom å sentralisere overskuddslikviditet og effektivisere kapitalforvaltningen

摘要

Formålet med utredningen er å illustrere hvordan Flyktninghjelpen kan bedre sinlikviditetsstyring, samt forvaltning av kort- og langsiktig kapital. Flyktninghjelpen har sværtvolatile kontantstrømmer som gjør det utfordrende å kontinuerlig sikre tilstrekkelig likviditet.Det at kontantstrømmene inn- og utbetales ved om lag 25 kontor verden over komplisereroppgaven ytterligere. Utredningen benytter estimerte verdier for høsten 2015 for å illustrereeffekten av bedret likviditetsstyring. Utredningen analyserer videre potensiell utvikling iorganisasjonens egenkapital.Flyktninghjelpen har per i dag intet godt system for likviditetsstyring. Utredningenpresenterer derfor et likviditetsbudsjett tilpasset Flyktninghjelpens operasjonelle drift. Detavdekkes at over halvparten av organisasjonens likviditetsoverskudd holdes på bankkonti vedutekontorene hvor det genereres ubetydelige renteinntekter. Historisk har organisasjonenslikviditet i stor grad vært tilfredsstillende, om enn svært variabel. Likviditeten vedhovedkontoret i Oslo har derimot vært utilstrekkelig i snitt hver tredje periode. Ved å innføreen optimal likviditetsbuffer ved utekontorene i likviditetsbudsjettet vil hovedkontoret bedresin likviditet betraktelig. Det vil i stor grad forhindre salg av langsiktige investeringer for ådekke kortsiktige forpliktelser. Videre estimerer utredningen at en sentralisering avlikviditetsoverskuddet vil føre til en seksdobling av renteinntektene fra forvaltningen avkortsiktig kapital i analysert periode.Utredningen finner at Flyktninghjelpen er svært konservativ i forvaltningen av langsiktigemidler. Høyere risiko krever en langsiktig forvaltningshorisont, som kun er forsvarlig dersomlikviditetsstyringen er tilfredsstillende da det bidrar til å forhindre at kortsiktige beslutningerforstyrrer en langsiktig forvaltningsstrategi. Dagens strategi forsøker å unngå finansiell risikoi så stor grad at organisasjonen er utsatt for inflasjonsrisiko grunnet den lave avkastningen påhøykvalitets rentepapirer. Det utfordrer problemstillingen om å beskytte egenkapitalensrealverdi, da den skal være organisasjonens ryggrad for å sikre bærekraft på lang sikt.Utredningen beviser at dagens kapitalforvaltning ikke er effektiv og at organisasjonen kanoppnå bedre risikojustert avkastning ved å inkludere mer risikable aktiva i sin portefølje.