Klauvlidelser forekommer hyppigere i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs. På grunn av stadig økt andel storfe som er oppstallet i løsdrift blir det mer og mer aktuelt å forebygge klauvlidelser. I 2004 ble helsekort klauv innført i Norge. Helsekort klauv er en integrert del av kukontrollen, der veterinærer, klauvskjærer eller bonden selv registrerer hendelser ved klauvskjæring. Helsekort klauv har ti koder, normal, halthet, akutt skade, korketrekkerklauv, v-formet hornforråtnelse, hudbetennelse, klauvspalteflegmone, såleknusning, løsning/byll i den hvite linje og blødning i såle/den hvite linje. Denne masteroppgaven er basert på data som er samlet inn gjennom registreringer i helsekort klauv. Dette er den første genetiske analysen av norske klauvhelsedata. Målet med denne masteroppgaven var å beregne arvegrader og genetiske korrelasjoner for klauvlidelsene, samt estimere avlsverdier for oksene og beregne genetisk trend, korrelasjoner mellom avlsverdier for klauvlidelser og avlsverdier for andre egenskaper, og vurdere potensialet for videre bruk av dataene. Totalt 201 186 klauvdata var rapportert inn i perioden fra januar 2004 til november 2010. I løpet av årene har det vært en stadig økning av antall rapporteringer. Omlag 79 % av observasjonene var friske klauver. Den mest utbredte klauvlidelsen er korketrekkerklauv (8,9 %). Dataene ble analysert med en lineær farmodell. Arvegradene som ble funnet var: 0,055 for alle klauvlidelsene samlet, 0,002 for halthet, 0,071 for korketrekkerklauv, 0,01 for v-formet hornforråtnelse, 0,015 for hudbetennelse, 0,019 for såleknusning, 0,008 for løsning/byll i den hvite linje og 0,005 for blødning i såle/den hvite linje. For akutt skade og klauvspalteflegmone var arvegraden null. Det ble beregnet genetiske korrelasjoner mellom korketrekkerklauv, v-formet hornforråtnelse, såleknusning og løsning/byll i den hvite linje, som er de fire mest vanlige klauvlidelsene. De genetiske korrelasjonene var: 0,759 ± 0,09 mellom såleknusning og løsning/byll i den hvite linje, 0,497 ± 0,084 mellom såleknusning og korketrekkerklauv og 0,340 ± 0,131 mellom såleknusning og v-formet hornforråtnelse. De øvrige genetiske korrelasjonene var nær null. Genetisk trend for v-formet hornforråtnelse var relativt flat for perioden 1998 til 2005. De øvrige klauvlidelsene varierte mellom år, men viste ingen klar utvikling for perioden. Det var liten sammenheng mellom avlsverdiene for klauvlidelser og den offisielle beinindeksen (korrelasjon 0,21). Forutsatt flere registreringer, ser de norske klauvdataene ut til å være egnet som grunnlag for til å lage indekser for de enkelte klauvlidelsene.Claw disorders occur more frequently in loose housing systems than in tie-stall barns. Due to the increasing number of cattle being housed in loose housing barns, the need to prevent claw disorders increases. In 2004 the claw health recording card was introduced in Norway. The claw health card is an integrated part of the Norwegian Dairy Herd Recording System. Veterinarians, claw trimmers or the farmers enter information at claw trimming. The claw health recording has ten codes: normal, lameness, acute injury, corkscrew claw, v-shaped heel horn erosion, dermatitis, interdigital phlegmon, sole ulcer, white line disease, and sole and white line haemorrhage. This thesis is based on data from the claw health recordings, and is the first genetic analysis of the Norwegian claw health data. The objectives of this thesis were to estimate the heritabilities of and genetic correlations among claw disorders, and to estimate breeding values of the sires and calculate genetic trends for claw disorders in Norwegian Red, to calculate correlations between breeding values for claw disorders and breeding values for other traits, and evaluate the potential for further use of the data. There were a total of 201,186 observations in the data set, which were reported in the period January 2004 to November 2010. Over the years there has been a steady increase in the number of records. About 79 % of the observations were healthy claws. The most common claw disorder was corkscrew claw (8.9 %). The data were analyzed with linear sire models. The heritabilities were 0.055 for all claw disorders combined, 0.002 for lameness, 0.071 for corkscrew claw, and 0.010 for v-shaped heel horn erosion, 0.015 for dermatitis, 0.019 for sole ulcer, 0.008 for white line disease and 0.005 for sole and white line haemorrhage. Heritabilities for acute injury and interdigital phlegmon were found to be zero. Genetic correlations were estimated among corkscrew claw, v-shaped heel horn erosion, sole ulcer and white line disease, the four most frequent claw disorders in Norway. The genetic correlations were 0.759 ± 0.09 between sole ulcer and white line disease, 0.497 ± 0.084 between sole ulcer and corkscrew claw, 0.340 ± 0.131 between sole ulcer and v-shaped heel horn erosion, others were close to zero. The genetic trend for v-shaped heel horn erosion was flat for the period 1998 to 2005. The other claw disorders showed more variation between years, but there were no obvious trend. The correlations between the breeding values for claw disorders and the official leg index were rather weak ( 0.21). Assuming increasing number of registrations, the Norwegian claw data should be suitable as a basis for genetic evaluation for the claw disorders in the future.
展开▼
