Special protection of outdoor recreational areas in accordance with § 11 of Markaloven - A qualitative study of outdoor recreation and nature experience in Lillomarka

摘要

Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådde i kraft 1. september 2009. Loven inneholder en paragraf, § 11, som gir hjemmel for å verne områder med friluftsliv og naturopplevelse som formål. Loven åpner også for, gjennom denne paragrafen, muligheten til å gjennomføre tiltak som begrenser skogbruket. Forarbeidet til loven, Ot. prp. nr. 23 (2008-2009), inneholder en liste med fysiske kriterier som skal danne grunnlaget for hvilke skogområder som kan vernes etter denne paragrafen.Denne oppgaven søker å undersøke hva som er brukernes ønsker til friluftsliv og naturopplevelse i skog. Dette blir eksemplifisert gjennom en kvalitativ studie med utgangspunkt i Lillomarka. Den søker videre å undersøke om kriteriene i Ot. prp. nr. 23 (2008.2009) ivaretar dette. Oppgaven tar utgangspunkt i at naturopplevelse er situasjons- og stedsbestemt. Undersøkelsen er derfor gjennomført ved å gå en tur på cirka åtte kilometer gjennom skog med forskjellige landskapselementer. Studien består av 16 informanter som underveis ble intervjuet om bruk og preferanser i skog. Resultatene av studien viser at kriteriene i Ot. prp. nr. 23 (2008-2009) i stor grad samsvarer med den natur informantene foretrekker når de er på tur i skogen. Kriteriene er imidlertid komplekse og sammensatte og kan være vanskelig å måle fordi hver enkelt informant har forskjellig oppfatning av hva de innebærer. Studien viser også at flere av kriteriene overlapper. Dette gjør at helheten av området blir viktig og at kriteriene vanskelig lar seg måle uavhengig av hverandre og helheten. Videre, viser resultatene fra studien at det også er andre faktorer som kan påvirke bruk av friluftsområder og naturopplevelse. Barndom, minner, tidligere erfaringer og kunnskap virker i stor grad inn på informantenes naturopplevelse og er med på å skape preferanser for naturelementer i skog. Resultatene av studien viser også at det enkelte individs preferanser, ønsker og behov for natur både varier med tid, fra dag til dag og gjennom livet. På den måten kan skog som inneholder kriteriene i Ot. prp. nr. 23 (2008-2009) være viktig i en sammenheng, men ha mindre verdi i en annen sammenheng for det samme individet. Studien viser også at noen faktorer kan forhindre brukerne i å bevege seg i enkelte områder. Noen av disse hindringene er knyttet til stedet andre til selve individet. Vi fant at det ikke kun er de fysiske preferansene som bestemmer en informants bruk og naturopplevelse i skog. Det ser ut til å være et overordnet ønske blant de fleste av informantene at det i skogen finnes et variert spekter av landskapselementer og grad av tilrettelegging. Det vil derfor være viktig at bruk og tilgjengelighet ikke bare blir kartlagt men også inkludert i verneprosessen på lik linje med de fysiske kriteriene.