Denne oppgaven er en kvalitativ studie om bakomliggende årsaker for utkastelse frakommunale bolig, og hvordan de som har denne erfaringen opplever dette. Oppgaven skrivessom en avslutning på master i velferdsforvaltning ved Høyskolen i Lillehammer.Undersøkelsen er gjennomført i en større by på Østlandet.Det er et overordnet politisk mål at alle skal bo trygt og godt, men likevel opplever mange åbli kastet ut av boligen sin hvert år.Jeg har stilt spørsmålet om hvilke bakomliggende årsaker som fører til utkastelse, og hvordande opplevde utkastelsen. I disse beretningene kom det frem at de menneskene som har denneerfaringen, har store problemområder i livene sine. Denne opphopningen av problemer harført til begrenset deltakelse på samfunnsarenaer som blir betegnet som viktige. Jeg har valgt åse på deres livsberetning igjennom en marginaliseringsprosess. Det fremkommer atinformantene definerer sin helse som dårlig, de opplever seg fattige, de er ikke delaktige iordinært arbeidsliv, og de har begrenset sosialt nettverk. Alle som ble intervjuet hadde, ellerhadde hatt et forhold til sosialkontoret, og flere av dem hadde rus - eller psykiatriskeproblemer.Funnene viser at det er ulike årsaker til utkastelse. I tidligere publiseringer er det påpekt at detikke alltid er betalingsevnen som er årsaken, men heller betalingsviljen. Det som fremkommeri min undersøkelse, er blant annet at det er i de sårbare overgangene leietakeren står i fare forå miste boligen sin. En slik sårbar overgang er innflytting i ny bolig. Det viser seg blant annetat det er svært vanskelig å flytte inn i et ordinært borettslag når man er kommunal leietaker.Det forventes svært mye av den som flytter inn, og det er liten toleranse for avvik ogannerledes oppførsel.Beboere av kommunal bolig har liten innflytelse på hvordan de skal bo og hvor de skal bo.Dette gjelder spesielt for de med rus - og psykiske problemer. Dette fører ofte til at leietakerenføler seg overkjørt av kommunen. De opplever det som svært vanskelig og komme i kontaktmed boligtjenesten og den kommunale utleievirksomheten. Dette har blant annet ført til atleietaker holder tilbake husleien for å prøve å komme i dialog, med det resultatet at de misterboligen. Funnene viser også at det er organiseringsproblemer som er årsak til utkastelse. Detkan være at leietaker ikke har ryddet og flyttet ut av boligen på ordinær måte etter3kontraktopphør. Da må kommunen bruke namsmannen for å kunne avslutte boforholdet på enjuridisk riktig måte.Undersøkelsen viser at leietaker ikke alltid vet at det skal foretas en utkastelse, og de harheller ikke kunnskap om den direkte årsaken til utkastelsen. I min undersøkelse gjelder dettede som hadde utenlandsk opprinnelse.Det å miste boligen sin opplevdes svært vanskelig for flere av de som var med iundersøkelsen. Tapet av boligen skapte mye usikkerhet og redsel for fremtiden. Uten boligoppsto et ras av nye problemer. Blant annet ble det umulig å følge opp i Legemiddelassistertrehabilitering (LAR) når midlertidig bolig ble tildelt utenfor hjemstedskommunen.Det å bli kastet ut av boligen ble beskrevet som svært skamfullt. Denne skamfølelsen plagerflere i lang tid etter utkastelsen, og de har delt lite med andre om opplevelsen og den følelsende sliter med i ettertid.
展开▼
