Roads and plantings in urban landscape - aesthetic and visual impact and general design in practice

摘要

Første del av denne oppgaven setter forkus påvegetasjonens estetiske og visuelle betydning langsvei i et bylandskap.Vegetasjonens betydning er avhengig avformgivning og plantenes form, størrelse, farge ogevt. blomstring. Omgivelsene er også avgjørende forhvordan vegetasjonen vil tre frem for de som ferdeslangs veien. Vi mennesker opplever vegetasjonlangs vei i dagliglivet og vi betrakter den gjennomulike tilnærmelser, som standpunkt, sekvenser, formog skala.Den Europeiske Landskapskonvensjonenbeskriver at landskapet er omgivelsene slik vimennesker opplever det på grunnlag av våreerfaringer og kunnskap (3.). Betydning avvegetasjonen for mennesket er derfor forskjellig fraperson til person.Vegetasjon langs vei har både blitt bruktbevisst for å skape arkitektoniske elementer langsveien eller kommet som spontan vegetasjon.Vegetasjonen virker uansett inn på de romligeforhold i et landskap og er en grønn dimensjoni ellers gråe omgivelser. Bruk av vegetasjon kanskape sammenheng og helhet i et ellers uryddigbylandskap, danne holdepunkter og værelinjeførende. Den romvirkende effekten av en høy ogmonumental allé, med overhengende krone finner viigjen i Christian Michelsens gate på Ring 3. En allékan også fremstå som kulturhistorisk element og gien tidsdimensjon ved å være i en sen livssyklus somklimaksfasen. Vegetasjon langs vei opptrer ogsåmed en variasjon i farger og sammensetninger ivolumer. Variasjon i farger er mer fremtredende vedårstidsforandringer.All vegetasjon har helsefremmendeeffekt, fordi de inneholder elementer som virkergjennoppbyggende for mennesket (Hågvar, S. andH. A. Støen 1996). Iakttakelse av vegetasjon langsvei i et bylandskap kan derfor virke positivt inn påmennesket, bare ved å være en grønn dimensjon.Oppgavens andre del omhandler hvordan ulikefaktorer og trender gjennom tiden har påvirket denoverordede formgivningen i praksis.Vegetasjonen langs vei har på mangemåter fulgt og blitt påvirket av byutviklingen. På1800-tallet var det ingen tradisjon på beplantniglangs vei, men Kristianias Beplantningsvæsenble opprettet på slutten av 1800-tallet og bidro tilvegetasjonsbruk. I praksis har jeg ikke funnet tilfellerav vegetasjonsformgivning fra denne tiden.1900-tallet var også preget av litebeplantning, men Harald Hals`s Generalplan, medinspirasjon fra Paris, innførte alleer langs Ring2. Christian Michelsens street og Kirkeveien bleplantet med allé. Ingen formgivning i praksis er åfinne fra 60-70-tallet og dette er en direkte årsak avbilens inntreden. Utredninger på slutten av 70-talletpåvirket til støyskjermingen som et forsvar motbilens forurensning og støy. I praksis ble det etablertvegetasjon på støyvoller langs vei, med lite bevisstformgivning.80-tallet er preget av økt plantesortimentmed formal formgivning. Dette ble gjennomført medlandskapsarkitekters estetiske holdning. Formalformgivning kom også frem i alléstrukturer ved foreksempel Ullevål stadion. Økt plantesortiment iformgivningene fortsatt inn på 90-tallet. Dette seesigjen i praksis. Statens Vegevsen ga på denne tidenut erfaringsbaserte retningslinjer om plantebruk.Fra årtusenskifte og frem til i dag, er formgivning ipraksis mer nøktern i stilen, med tre i gressbakkesom er enkle å skjøtte, for eksempel på Galgebergog Radiumhospitalkrysset. Dette kan ha blittpåvirket av St. meldig 23 og byøkologisk program,som gir føringer om at etablering av vegetasjon skaltilpasses omgivelsene, være robuste og i større gradvedlikeholdsfrie.Vegetasjonsformgivning i framtiden kan bliinspirert av hagekunstens hortikulturelle stil. Menfremfor å bruke et stort utvalg av planter, bør detlegges til rette for stedlig og robust vegetasjon iformal formgivning.The first part of this paper give an overview ofaesthetic and visual impact of vegetation along theroad in an urban landscape.Vegetation importance is dependent on designand plant shape, size, color and flowering. Weexperience the vegetation along the way in daily lifeand we observe it through different approaches,which decision, sequences, form and scale.The European Landscape Convention describesthe landscape surrounding the way we humansexperience it on the basis of our experience andknowledge (3.). The importance of vegetation isdifferent from person to person.Vegetation along the road have both been useddeliberately to create architectural elements alongthe road or come as spontaneous vegetation. Thevegetation affects the spatial relationships in alandscape and is a green dimension in the urbanlandscape. Use of vegetation can create coherenceand wholeness in an otherwise messy urbanlandscape. In Christian Michelsens street at Ring 3,the alleys is a cultural item. Vegetation along the wayalso appears with a variety of colors and volumes.Variation in color is more prominent in the seasonalchanges.All vegetation have health effects because theycontain elements that seem restorative for man(Hågvar, S. and H.A. Støen 1996). Observation ofvegetation along the road in an urban landscapecan have a positive effect on humans, just by beinga green dimension.The second part deals with how various factors andtrends over time have influenced the general designis in practice.The vegetation along the road has in manyways followed and been influenced by urbandevelopment. In 19th century, there was notradition of plantings along the way, but "KristianiaBeplantningsvæsen" was created at the end of the1800s and contributed to vegetation use. In practice,I have not found any cases of vegetation design ofthat time.Plantings at 20th century was influencedby Harald Hals's Generalplan. His inspiration fromParis, introduced the alleys along Ring 2. ChristianMichelsen Street and Kirkeveien were planted withtree-lined street. No design in practice is found fromthe 1960-1970 and this is a direct cause of the carentrance.1980 is characterized by increased plantrange of formal design, with impact from landcsapearcitectures. Increased plant range in designingcontinued into the 1990. This is seen in practice.Statens Vegevsen gave at the time the experience basedguidelines for plant use. From the millenniumto the present day, the design in practice, ismore sober in style, for example Galgeberg andRikshospitalet. This may have been influenced by"St. meld. 23 and the urban ecology program ofOslo, which provides guidance on design with littelmanagement.Vegetation design in the future may be inspired bygarden art. But rather than use a large variety ofplants, it should be made with local vegetation.