En kommune har som målsetning å skape mest mulig velferd til sine innbyggere innenfor gitte økonomiske rammer. En kommune mottar i hovedsak sine inntekter gjennom enveis pengetransaksjoner i form av overføringer fra staten og skatteinnbetalinger. Disse inntektene blir deretter fordelt ut på kommunens tjenesteområder ved hjelp av politisk vedtatte budsjetter. Kommunens utgifter påløper på samme måte som inntektene, i hovedsak gjennom enveis pengetransaksjoner.Som en følge av at kommunen ikke har noen direkte årsakssammenheng mellom sine inntekter og utgifter er det viktig at det holdes kontroll med inntektene og utgiftene. Det er også viktig at det holdes kontroll med at kommunens midler forvaltes i tråd med det politisk vedtatte budsjettet. I dette arbeidet er kommunes regnskap svært viktig. En av de viktigste brukerne av kommuneregnskapet er kommunens politikere.I denne utredningen har vi ønsket å undersøke om informasjonen som gis i kommuneregnskapets regnskapsoppstillinger er tilpasset nettopp politikerne som brukere. Videre har vi ønsket å undersøke om regnskapsoppstillingene kan bidra til kontroll av forvaltningen av kommunens midler. For å undersøke dette har vi gjennomført en casestudie av Bergen kommune. Vi har studert to av regnskapsoppstillingene Bergen kommune er pliktig til å utarbeide i forbindelse med årsregnskapet; «Økonomisk oversikt driftsregnskap» og «Økonomisk oversikt investeringsregnskap». I tillegg har vi på bakgrunn av Bergensprosjektet utarbeidet en ny alternativ regnskapsoppstilling for Bergen kommune; «Oversikt over inntekter og utgifter».«Oversikt over inntekter og utgifter» er en rendyrket pengerapport, som blant annet rapporterer endring i kommunens arbeidskapital og endring i likvide midler. Vi har ønsket å undersøke om denne kan være hensiktsmessig å bruke for Bergen kommune.
展开▼
