The evolution in intelligence support to military operations since 1991: why and how did the new, closer cooperation between the strategic, operational and tactical levels evolve?

摘要

Slutten på den kalde krigen og bortfallet av det mer statiske trusselbildet som Sovjetunionen og Øst-Blokken representerte, førte til store endringer i vestlige lands militære etterretningstjenester. I denne andre utgivelsen av Forsvarets stabsskoles skriftserie tar forfatteren for seg hvordan vestlig militær etterretning har utviklet seg etter Sovjetunionens sammenbrudd. Utgivelsen er en noe redigert versjon av Bjørn Aksel Sunds masteroppgave fra King’s College, London.Den kalde krigens slutt førte ikke til det den amerikanske stats-viteren Francis Fukuyama i 1989 beskrev som ”The end of History” med hensyn til menneskehetens ideologiske utvikling gjennom demokratiets endelige seier, og dermed en fredeligere verden. Tvert i mot blusset gamle latente konflikter opp igjen, og førte til en tilsynelatende mer konfliktfylt verden. Endringer i de internasjonale maktforholdene bidro til å øke forekomsten av militære intervensjoner, oftest gjennomført av vestlige land innen en NATO-, FN-, EU- eller koalisjonsramme. Utviklingen førte til et vesentlig endret og mer dynamisk behov for militær etterretningsstøtte både på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Den gjorde seg i høy grad også gjeldende i Norge gjennom deltagelsen i operasjonene på for eksempel Balkan og i Afghanistan.I følge forfatteren var vestlig etterretning dårlig rustet til å gi mer dynamisk støtte til de nye militære operasjonene. Etterretningsorganisasjonene var fra starten preget av statiske tankesett, liten oppfinnsomhet, svak innsikt i andre kulturer og deres tenkemåter samt utstrakt intern konkurranse. Gjennom en serie av casestudier søker han å dokumentere hvordan militær etterretningsstøtte har utviklet seg til dagens nivå, gjennom det han kaller en evolusjon over de siste 15 årene.Den utvikling forfatteren beskriver kjenner vi igjen når det gjelder norsk etterretning. Gjennom enkelte medieoppslag er vi kjent med at norsk etterretning var aktive og gav tidsriktig og verdifull etterretning til alle nivåer fra et tidlig tidspunkt på Balkan ut over 1990-tallet. Vi vet at vår etterretningsorganisasjons innsats er avgjørende for effektiviteten av operasjonene vi gjennomfører i Afghanistan, og ikke minst sikkerheten til personellet som gjennomfører dem. I dette perspektivet er utgivelsen av Bjørn Aksel Sunds masteroppgave fra King’s College i London vel verdt å lese.