Norsk fangst og undersøkelse av sel i 1995 (Norwegian catches and investigations of seals in 1995)

摘要

Three Norwegian vessels caught a total of 15070 harp and 933 hooded seals in the West Ice (GreenlandSea) and the East Ice (Barents Sea) in 1995. These catches include 945 weaned pups and 22 adult harpseals taken under scientific permit.Results from Norwegian studies of seals were presented at several international scientific meetings in1995.Age-compositions from commercial catches of moulting harp seals confirm previous indications thatthe year-classes 1987 and 1988 are poorly represented in the West Ice. Low frequencies of the twoyoungest age-groups may be attributed to high mortalities of pups caused by extreme weather- and iceconditionsin the West Ice in 1993 and 1994. Year-classes 1986-1988 continue to be poor in the East Ice, and age-analyses confirm that also the yearclassesof 1989 and 1990 are poorly represented in East Ice catches. Low abundancies of one- and twoyear-olds may be assigned to feeding migrations of subadult seals to the west and southwards along thecoast of Norway. These migrations are confirmed both by recaptures of tagged seals from the WhiteSea and by recorded bycatches in standing fishing gear (mostly gill-nets) along the coast.Updated mark-recapture estimates of harp sea1 pup production in the West Ice confinn previous resultswith a slight increase to 65 thousand pups for 1991.Satellite tracking of adult harp seals from the White Sea confirmeded that parous females leave the iceon feeding migrations after weaning of their pups.Provisional results from studies of pups in 1995 confirm that weaned harp sea1 pups loose conditionfor a few months, even though they start independent feeding on small crustaceans shortly afterweaning. In addition to crustaceans, weaned hooded sea1 pups also prey on squid and fish.Coastal sea1 research included an aerial survey of cornmon seals in Sogn, experimental studies ofcommon seals in More, tagging and sampling of common seals at Vesterålen and tagging of grey sea1pups in western Finnmark. Recaptures of tagged seals show extensive dispersal of grey seals, mainlyto the north from Froan (Sør-Trøndelag) and westwards to Finnmark from the Russian coast of Kola.NORSK SAMMENDRAG:Tre norske skuter fanget til sammen 15070 grønlandssel og 933 klappmyss i Vesterisen (to fartøyer)og Østisen (ett fartøy med to turer) i 1995, inkludert 945 avvendte unger og 22 voksne grønlandsselsom ble tatt med spesiell tillatelse for vitenskapelige formål.Resultater fra norske selundersøkelser ble presentert på flere faglige internasjonale møter i løpet av1995.Aldersanalyser av fangstene av hårfellende grønlandssel viser at årsklassene 1987 og 1988 ennå er svaktrepresentert i Vesterisen. Svak representasjon også av de to yngste aldersgruppene kan skyldes stordødelighet av nyfødte unger på grunn av ekstreme vær- og isforhold i Vesterisen i 1993 og 1994.Årsklassene 1986-1988 er fortsatt meget svake i Østisen, og aldersanalysen viser at også årsklassene1989 og 1990 er svakt representert i fangstene på dette feltet. Liten tallrikhet av ett- og to-åringer iØstisen i 1995 kan ha sammenheng med at de yngste aldersgruppene var på næringsvandring mot vestog sørover langs norskekysten; noe som bekreftes både av registrerte bifangster av grønlandssel ifiskeredskaper og av gjenfangster langs kysten av merkede dyr fra Kvitsjøen.Oppdaterte gjenfangstestimater av grønlandsselens ungeproduksjon i Vesterisen bekrefter tidligereberegninger, men med en liten oppjustering av estimatet for 1991 til 65 tusen.Satellittmerking av grønlandssel i Kvitsjøen har bekreftet at de voksne hunnene forlater isen pånæringsvandring i tiden mellom forplantnings- og hårfellings-sesongen.Foreløpige resultater fra undersøkelsene av unger i 1995 viser på ny at kondisjonen avtar hosgrønlandssel-ungene de første par månedene etter at de er forlatt av mødrene, selv om de tidligbegynner å spise små krepsdyr. Klappmyssungene spiser også blekksprut og fisk i tillegg til krepsdyretter at de er forlatt.Undersøkelser av kystsel ble gjennomført med flytelling av steinkobbe i Sogn, eksperimentelleundersøkelser av steinkobbe i Møre, biologisk prøvetaking og merking av steinkobbe i Vesterålen ogmerking av havertunger i Vest-Finnmark. Gjenfangster av merkede dyr viser b1.a. spredning av havertnordover fra Froan og vestover til Finnmark fra Kola-kysten.