InnledningInnføring av telemedisinske tjenester har vist seg å være komplekse, fordi det i entelemedisinsk innovasjon utvikles nye tjenester, prosesser og organisasjonsformer. Det erforsket mye på slike innføringer på sykehus, men vi vet lite om hvordan dette foregår i norskekommuner. Derfor har vår problemstilling vært: Hvordan foregår innføring avtelemedisinske tjenester i norske kommuner?Materiale og metodeFor å besvare problemstillingen har vi brukte en kvalitativ metode med firefokusgruppeintervju med 24 informanter fra 21 kommuner i tre helseregioner. Vi har bruktimplementeringsmodellene Normalization Process Theory og FITT- Framework for å belysevåre funn.ResultaterHelsemyndighetenes føringer og finansiering har hatt innflytelse på utviklingen. Alle haddeen grundig sosiologisk forankringsprosess. Prosessene har bestått av ildsjeler, pådrivere, bredinvolvering, kartlegging, markedsføring og systematisk tjenesteutvikling. Videre fant vi at deter utfordringer i samarbeid med HF. Deres rolle som samhandlingsaktør er betydningsfull ogderes manglende deltakelse gir stagnert tjenesteutvikling.De tekniske utfordringer har vært mange. Kommuner har for lite båndbredde, og behovet fortilpasning av nettverk, teknologi, opplæring i bruk av videokonferanse og tjenesteutførelser erstort.KonklusjonKlare anbefalinger har kommet fram i løpet av studien. Disse omfatter bl.a. at man må støtteopp om lokale ildsjeler og pådrivere, sørge for bred involvering på alle nivå, gjøre en nøyebehovskartlegging både av samhandlingsbehov og tekniske behov og sørge for eninterkommunal teknisk tilrettelegging i samarbeid med Helsenettet.Nøkkelord: Telemedisin, innføringsprosesser, kommuner, samhandling
展开▼
