Kjærlighet og sosialt arbeid : en studie av kjærlighetens betydning i barnevernets praksis

摘要

Denne studien utforsker forholdet mellom kjærlighet og sosialt arbeid. Prosjektetstiller følgende hovedspørsmål: Hvilken betydning har kjærlighet i barnevernets praksis?Dette undersøkes i hovedsak gjennom ungdoms og ansattes egne beretninger ogerfaringer av den profesjonelle relasjonen i et barnevernstiltak. I tillegg undersøkes ogsåforeldres opplevelser med møte med barnevernet. Prosjektet søker kunnskap om indikasjonerpå kjærlighet med utgangspunkt i det som deltakerne erfarer i praksis. Det erutrykkene for kjærlighet som etterspørres, samt hvilken betydning kjærlighet kan ha iarbeid med utsatt ungdom som er under oppfølging av barnevernet. Denne erfaringsbasertekunnskapen blir belyst ut fra ulike teoretiske perspektiv på hvordan kjærlighetkan oppfattes og forstås.Hovedperspektivene er kjærlighet forstått som nestekjærlighet og kjærlighet som en formfor anerkjennelse. Nestekjærlighet viser til det moralske ansvaret man har for «å elskesin neste.» Nestekjærligheten utfordrer profesjonaliteten som en moralsk fordring somkrever at den andre blir møtt med medfølelse, respekt og omsorg uavhengig av hvemdet er som er den hjelpetrengende (Løgstrup, 1991). Kjærlighet som en form for anerkjennelsebygger på en emosjonell relasjon som finnes i familie og nære relasjoner deranerkjennelsen handler om å bli elsket som en er, og slik en er (Honneth, 2008). Herkan kjærlighet sees på som en behandlingsstrategi der man gjennom anerkjennelse ognære familieliknende relasjoner har som mål å oppnå en positiv utvikling hos utsattebarn og unge.Undersøkelsen er gjennomført i ulike deler. Hovedvekten av datagrunnlaget kommerfra et feltarbeid i et barnevernstiltak der det ble gjennomført deltagende observasjon,intervju med 14 ungdommer og fokusgruppeintervju med ansatte. Studien anvenderi tillegg data fra forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» (DNBV), som bygger påintervju av 388 foreldre som har vært i kontakt med barnevernet. Funnene viser atmange emosjoner er involvert i foreldrenes møte med barnevernet og at de negativeog vonde emosjonene er dominerende. Undersøkelsen viser videre at emosjonene harstor betydning for foreldrenes opplevelse av hjelpen fra barnevernet. Her er opplevelsenav trygghet og anerkjennelse viktige element som fremmer et godt samarbeid medbarnevernet.Resultatene fra feltarbeidet i barnevernstiltaket viser at kjærlighet er et begrep somsærlig ungdom er bekvem med å bruke om kvaliteter i relasjonen med sosialarbeideren.De beskriver konkrete utrykk for kjærlighet som kan samles under noen felles benevnelser: betydningen av å bli sett og anerkjent for den man er, fysisk bekreftelseog anerkjennelse, at man viser følelser i relasjonen fra begge parter (gjensidighet),og utholdenhet i relasjonen. I tillegg beskrives kjærlighet fra de ansattes side som engrunnholdning og en etisk kompetanse i arbeidet med mennesker. I arbeidet medungdom viser den bekreftelse de får gjennom kjærlighet å ha betydning for utviklingenav ungdommens selvtillit ved at de opplever seg som verdifulle og betydningsfulle. Detå bli møtt med kjærlighet fra de ansatte bidrar til å bryte ned de forsvarsverk ungdommenehar hatt mot skole, foreldre og i ungdomsmiljøet ved at de begynner å få tillit tilomgivelsene. Kjærlighet ser også ut til å ha en betydning for ungdommens gjenopprettelseav brutte og konfliktfulle forhold. Dette har i neste omgang konsekvenser forderes deltakelse i samfunnet på ulike arenaer.Studien foreslår kjærlighet som en kjernekompetanse i relasjonsarbeid i sosialt arbeidog barnevern, der kjærlighet både inngår i sosialarbeiderens etiske kompetanse og kananses som en form for anerkjennelse i arbeid med utsatte grupper i samfunnet.