kommunismens sammenbrudd i Europa i perioden 1989-1991 var det blant flere entro på at så snart de postkommunistiske landene fikk frigjort seg fra det politiske ogøkonomiske systemet man hadde operert under i flere tiår, ville man se rask økonomiskvekst og dramatiske forbedringer i levestandard. Et tiår etter kommunismenssammenbrudd viste det seg imidlertid at kommunismens sammenbrudd ikkenødvendigvis var den magiske løsningen folk flest hadde håpet på.Utviklingen i de postkommunistiske landene hadde vært særdeles ujevn. Mens desentraleuropeiske landene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ifølge statistikken i 2000hadde høyere BNP enn før kommunismens sammenbrudd, hadde de fleste andreovergangsøkonomier opplevd tilbakegang. Noen land hadde imidlertid hatt en mernegativ økonomisk utvikling enn andre. Ukraina var ett av disse landene.Det har vært uenighet om hva som kan forklare at enkelte land gjorde det bedre enn andrei overgangsfasen. I denne oppgaven oppsummeres en del av hypotesene som har blittfremstilt om hvorfor Ukraina gjorde det såpass dårlig økonomisk på 1990-tallet.Hypotesene har blitt valgt ut på bakgrunn av litteratur om økonomiske overganger,økonomisk vekst, og mer spesifikk litteratur om Ukraina. De faktorene som i størst gradforklarer Ukrainas økonomiske tilbakegang fremheves.Oppgaven finner at halvhjertet reform av økonomien er hovedforklaringen på Ukrainasøkonomiske tilbakegang. Den finner også at det ikke nødvendigvis er én vei tiløkonomisk vekst i en overgangsfase, og at halvhjertede markedsøkonomiske reformerkan være et verre alternativ enn å beholde det planøkonomiske systemet.
展开▼
