Orden og atferd i skolen : en analyse og vurdering av skolens verdigrunnlag og regler for orden og atferd i lys av dydsetiske perspektiver, og med vekt på Aristoteles' dydsetikk

摘要

Grunnlaget for oppgaven er å finne i mine erfaringer som lærer. Ved slutten av hvert semester samles lærere på samme årstrinn på skolen jeg arbeider, for å diskutere elevenes karakterer i orden og atferd. Slik loven sier, er det satt av tid til dette arbeidet fra rektor sin side. Målet for diskusjonen er å komme til en felles forståelse av hva som skal være normen for nedsatt karakter. Normale spørsmål som kommer opp er: Hvor mange anmerkninger skal til før en elev får nedsatt karakter? Hva er en alvorlig hendelse? Hvordan vil denne tilbakemeldingen virke på eleven? I luften ligger det et ønske fra lærerne sin side om klare, målbare kriterier for vurderingen. Er vurderingen et spørsmål om kvantitet og matematikk, hvor man teller opp og får et rettferdig resultat? Etter slike møter sitter jeg med en følelse av at jeg ikke egentlig vet hva som ligger i kriteriene for vurderingen og hvordan det hele skal tolkes. At det skal tas hensyn til elevens individuelle forutsetninger, gir vurderingen et subjektivt preg, hvor læreren som kjenner eleven best, oftest kommer med formildende omstendigheter. I diskusjonen brukes det mange begreper det ikke er konsensus om, slik som atferd, orden, dannelse, høflighet, holdninger. Når vår forståelseshorisont er forskjellig med tanke på livssyn, alder og miljø, fører dette til at innholdsforståelsen av begrepene varierer fra lærer til lærer. Denne variasjonen gjenspeiler også på hva vi har vektlagt i undervisning. Man ser med varierende alvorsgrad på om eleven kommer to minutter seint, ikke henger ytterplagg på rett sted, bruk av mobiltelefon i timen eller uønsket språkbruk. Man rekker ikke å ha fokus på alle aspekter i en skoletime der man også skal formidle en stor mengde kunnskap, så man velger hvor fokus ligger, og prioriteringen blir deretter. Vurderingsmøtene kommer i en tid da man har stort arbeidspress med tanke på dokumentasjon av terminkarakterer, rapportering av individuelle arbeidsplaner samt retting av heldagsprøver, noe som gjør at slike orden - og atferdsmøter bærer preg av hastverk, hvor man raser gjennom elevlistene uten en grundig refleksjon i vurderingsarbeidet. Det hele blir ofte en telling av anmerkninger uten at man ser på innhold eller hva man faktisk skal vurdere; elevens orden og atferd. 180 elever på 90 minutter sier sitt om tempo på denne vurderingen. Riktignok skal alle ha tenkt gjennom vurderingen av sine kontaktelever, men grundigheten og samstemtheten uteblir.